Den tsjekkiske kunstneren Alphonse Mucha ga Art Nouveau det uttrykket vi forbinder mest med stilen: kvinner med hår som snor seg i spiraler, sirkelformede glorier, blomster og bokstaver flettet sammen i én komposisjon. Sju verk av Alphonse Mucha fra 1896 til begynnelsen av 1900-tallet startet som ulike oppdrag: et portrett av Sarah Bernhardt, reklamer for en sprayparfyme og sigarettpapir, litografiene til en hel illustrert bok, to trykk for abonnenter på en månedlig publikasjon og en fransk statlig plakat som inviterte reisende til en verdensutstilling i St. Louis.

Alle sju ble til i trykkerier i Paris, men hvert verk nådde sitt eget publikum. En teaterplakat hang på gaten. En bok sto i biblioteket til en samler. Et abonnementstrykk kom sammen med et månedlig tidsskrift. Oppdragsgiverne var forskjellige, og det samme gjaldt papiret og antallet mennesker som noen gang fikk se hvert bilde. Fellesnevneren var Muchas hånd.

Hvordan Sarah Bernhardt ble sentral i Muchas karriere

Teaterplakatene promoterte rollene. I profilportrettet av skuespilleren som Mucha laget i 1896 var det Bernhardt selv som var motivet. Hun er avbildet i profil foran en sirkelformet glorie, omgitt av liljer og plantemønstre.

Samarbeidet bak portrettet begynte på julaften 1894. Mucha var hos Lemercier i Paris for å kontrollere trykk da Théâtre de la Renaissance ringte: Bernhardt likte ikke plakaten for «Gismonda» og ville ha en ny. Han tok oppdraget, og utformingen falt så godt i smak at hun ga ham en seksårig kontrakt som omfattet plakater, scenografi og kostymer. Plakaten for «Gismonda» gjorde ham berømt i Paris i 1895. Det var hans første vellykkede plakat, og den endret retningen på karrieren hans.

Resultatene av kontrakten er godt dokumentert gjennom plakatene for «La Dame aux Camélias», oppsetningen fra 1896 som bygde på Alexandre Dumas' roman fra 1848. Rollen som Marguerite Gautier ble en av de største suksessene i Bernhardts karriere. Imprimerie F. Champenois i Paris trykte plakaten på to ark. Mucha laget den til oppsetningen på Théâtre de la Renaissance. Da Bernhardt dro på turné i USA med stykket, fulgte plakaten med og ble brukt igjen på turneen. Library of Congress har et eksemplar, og i 2012 viste Milwaukee Art Museum plakaten i en utstilling om Toulouse-Lautrec og plakatene i Paris. Samarbeidet resulterte også i plakaten for «Lorenzaccio» i 1896. Her er Bernhardt avbildet i den mannlige tittelrollen som Lorenzo de' Medici, en høy skikkelse som står lik et ikon i en nisje. Alfred de Mussets tragedie foregår i Firenze på 1500-tallet.

Hva var Rodo, og hva lovet reklameplakaten for sprayparfymen?

Reklamen for sprayparfyme som Mucha laget i 1896 markedsførte Rodo, en parfyme produsert av Société des Usines Chimiques du Rhône i Lyon. På tegningen holder kvinnen en liten flaske med tuten løftet og øynene lukket. Kremfargede volanger samler seg ved skuldrene, og håret løfter seg i tykke, bølgende lokker mot en grønn, mønstret bakgrunn. Motivet er blant de tidligste eksemplene på det som ble Muchas kjennetegn: kvinnen med det luftige håret, kjolen der hver fold er tegnet inn, bokstavene utformet i samme stil og de duse pastellfargene.

Produktet var like nytt som tegningen. Rodo kom i en patentert klemflaske, en tidlig forstøver som sprayet duften rett på et klesplagg. Plakatteksten understreker at flasken frigjør duften automatisk, og det var nettopp poenget: Nyheten Mucha skulle reklamere for, var måten flasken fungerte på, ikke bare duften. Parfymen ble etter hvert ett av firmaets mest lønnsomme produkter i begynnelsen av 1900-tallet. Den var visstnok spesielt populær i Brasil under karnevalet.

Plakatmotivet dukket også opp på etikettene til de små glassflaskene som inneholdt parfymen. En kvinne som kjøpte Rodo, så Muchas tegning i gatene og deretter igjen på den lille flasken i hånden.

Rodo var ett av flere oppdrag for kosmetikkbransjen. Blant firmaene som oppsøkte Mucha, var Parfumerie Bleuze-Hadancourt og Savonnerie de Bagnolet i Frankrike, og Carmichael i England, som laget badetablettene Luxuria. De elegante kvinnene hans appellerte til et kvinnelig publikum, og firmaer som solgte til dette publikummet, la merke til det. Reklamekunsten hans fant et stabilt marked der, ved siden av teateroppdragene.

I 1896 laget Mucha en studie i svart kritt, penn og blekk. En tidligere studie, tegnet bare med blyant, ble registrert hos Grosvenor Gallery i London i 1978. Mucha Trust i Praha har en mer gjennomarbeidet studie i akvarell og gouache, uten tekst.

Hva plakaten for Job reklamerte for, og hvordan den spredte seg utenfor Paris

Joseph Bardou Company eide varemerket Job, som sto på plakaten Mucha laget for firmaets sigarettpapir i 1896. Formålet var i utgangspunktet rent kommersielt: å selge ett bestemt firmas sigarettpapir. Motivet ble siden et av de mest gjenkjennelige bildene Mucha noen gang tegnet.

F. Champenois trykte plakaten som fargelitografi i Paris. I årene etter 1896 trykte firmaet de fleste plakatene Mucha laget i Paris.

Denne plakaten etablerte bildet av den typiske kvinnen hos Mucha: en markant profil med fyldig hår som slynger seg gjennom komposisjonen i rytmiske bølger. Et ornament som minner om en glorie, rammer inn hodet. Detaljerte mønstre fyller bakgrunnen, og de kraftige bokstavene i Job blir et dekorativt element i verket. Den bysantinske, mosaikkinspirerte borden gir et reklameark verdigheten til en langt eldre kunstform, slik vi også ser i «Gismonda».

Plakaten ble ikke værende i Paris. Senere kom en rekke utgaver i ulike formater for internasjonale markeder. Slik bidro et motiv laget for ett fransk firma til å gjøre Mucha kjent verden over. Nye opplag holdt bildet i omløp lenge etter at plakaten først ble hengt opp, og de er en viktig grunn til at «Job» i dag huskes som en av hans mest kjente reklamer.

«Ilsée, Princesse de Tripoli» og boken som ble laget på tre måneder

Illustrasjonen «Ilsee, Princesse de Tripoli» hørte hjemme i en bok, ikke på en vegg. Prinsessen lener seg frem under en mønstret parasoll, med et blågrønt slør over den lyse kjolen. Bevingede skikkelser svever langs overkanten, og en mørk bord av slyngende ranker rammer inn bildet. Forleggeren Henri Piazza i Paris ga forfatteren Robert de Flers i oppdrag å skrive teksten, en romanversjon av skuespillet «La Princesse lointaine» av Edmond Rostand, skrevet for Sarah Bernhardt i 1895. Stykkets suksess førte til bokutgaven fra 1897, og Piazza ba Mucha illustrere hele boken.

Rostand bygde skuespillet på en gammel legende. Trubaduren Jaufre Rudel hørte om skjønnheten til Hodierna, grevinnen av Tripoli, skrev sanger om sin kjærlighet på avstand og sluttet seg til det andre korstoget.

Fristen var svært knapp. Da Robert de Flers var ferdig med manuskriptet, hadde Mucha tre måneder på seg til å forberede litografiene før utgaven skulle i trykken. Mucha Foundation teller 134 fargelitografier i boken. Han arbeidet på fire steiner samtidig og tegnet noen av motivene direkte på steinen. Ornamentbordene tegnet han på kalkerpapir, før tegnere arbeidet videre med dem i fargene han hadde angitt. Senere fortalte han at han knapt rakk å fullføre skissen til et ornament før en tegner tok den ut av hendene hans og satte i gang.

Han hadde ansvar for hele boken: omslaget, ti dekorerte initialer, innledende og avsluttende vignetter og selve illustrasjonene. Imprimerie Champenois trykte litografiene på håndpresser.

Til tittelsiden hentet Mucha hodet fra plakaten av Sarah Bernhardt og stiliserte det til et emblem med et diadem av liljer. Det offentlige bildet av skuespilleren, som allerede sto sentralt i teaterarbeidene hans, ble en del av bokens identitet. Emblemet inspirerte senere andre designere. Han skal også ha brukt Bernhardts ansiktstrekk i noen av illustrasjonene.

Den første utgaven i Paris kom i et begrenset opplag: 252 nummererte eksemplarer, ferdigstilt 21. mai 1897. Kolofonen opplyste at trykkplatene ble ødelagt etter trykking. Kritikerne tok begeistret imot boken, og i 1901 kom tsjekkiske og tyske utgaver i Praha, utgitt av B. Koci.

«Salomé» og de månedlige trykkene for samlere

Dette trykket fra 1897 av danserinnen med en tamburin er ikke en plakat. Det ble utgitt i juni 1897 i nummer 2 av L'Estampe Moderne, en månedlig publikasjon fra Paris. Det første publikummet var ikke forbipasserende, men abonnenter som samlet på samtidens grafikk. Motivet viser et plagg i dus ferskenfarge, lysegrønne draperier og en tamburin med en hengende dusk. Trykket var laget for å bli tatt vare på, håndtert og rammet inn, ikke klistret på en vegg i gaten.

Forleggerne C. H. Masson og Henri Piazza sto bak serien, og Imprimerie Champenois trykte arkene. Muchas bidrag nådde leserne gjennom et fast utgivelsesopplegg: Hvert månedsnummer inneholdt fire trykk, og serien omfattet til slutt hundre trykk av mange forskjellige kunstnere. Å kjøpe tidsskriftet var å bygge opp en liten samling, måned for måned.

En liten detalj i trykket viser hvordan kunstneren markerte hvem som sto bak verket. Mucha signerte «Salomé» nederst til venstre på den litografiske steinen. Dermed ble signaturen en del av selve det trykte bildet, ikke noe han la til for hånd etterpå.

Bevarte eksemplarer finnes i store samlinger. Museum of Modern Art har et eksemplar av «Salomé», en gave fra ekteparet E. Powis Jones, og Victoria and Albert Museum har et annet.

Hvordan «Salammbô» av Flaubert ble et trykk for abonnenter

I «Salammbô: Besvergelsen» henter Mucha motivet fra romanen «Salammbô» av Gustave Flaubert, som foregår i oldtidens Kartago. Trykket viser en høy kvinne i en lys kappe, med armene strakt ut til sidene og mønstrede bånd som samler seg rundt henne. Ved føttene hennes er det blomster, kar og drapert stoff, og en liten grønn fugl sitter mellom de buede bordene. Verket ble laget som et fargelitografi for L'Estampe Moderne, den månedlige publikasjonen fra Paris som kom ut fra 1897 til 1899. Det sto i første årgang, nummer 6, i oktober 1897, trykt i fem farger av Imprimerie Champenois og distribuert av Masson & Piazza.

Trykket hadde en bestemt rolle i tidsskriftet. Det var en abonnementspremie til lesere som tegnet et årsabonnement, og det fulgte også med ett nummer som et gratis bilag. Bildet fungerte som en belønning: Lojaliteten til abonnentene ble gjengjeldt med bilder, og dette var en av premiene.

Forbindelsen til romanen av Flaubert var fysisk, ikke bare en del av motivet. Ett dokumentert eksemplar har fremdeles det beskyttende silkepapiret, trykt med avsnittet der Salammbô går ut på balkongen i palasset sitt. Slik fikk leseren bildet og romanteksten samtidig.

Utgaven fantes i flere kvaliteter. Et registrert luksuseksemplar beskrives som del av et opplag på femti eksemplarer på japanpapir, med brede marger og detaljer i gull. Det ble tilbudt som gratis førstepremie til dem som abonnerte for hele året. Ifølge opplysningene fra én kunsthandler var det ordinære opplaget på 2000 eksemplarer, solgt for 3,50 franc, mot de femti luksusarkene på japanpapir.

Trykket har også en dokumentert samlerhistorie. Davison Art Center ved Wesleyan University har et eksemplar ervervet med innkjøpsmidler i 1959, et senere kapittel i en historie som begynte med en gratis gave i et tidsskrift sekstito år tidligere.

Hvorfor Mucha reklamerte for en amerikansk verdensutstilling overfor franske reisende

Invitasjonen til verdensutstillingen i St. Louis, utformet av Mucha, ble utgitt av handelsdepartementet i den franske republikken som offisiell reklame for Louisiana Purchase Exposition i 1904. Formålet var å oppmuntre det franske publikummet til å reise fra Paris til St. Louis for å besøke utstillingen. Plakaten kom i forkant av arrangementet for å selge en reise, ikke et produkt.

Anledningen var hundreårsmarkeringen for kjøpet av Louisiana, da Frankrike solgte territoriet sitt til USA. I midten tar en høvding fra den amerikanske urbefolkningen og en idealisert kvinne hverandre i hånden. Skikkelsene er ment som symboler på samhold og fremskritt, ikke som portretter. En sirkelformet glorie og ornamenterte border viderefører rytmen i Art Nouveau. Milwaukee Art Museum tolker den unge kvinnen som USA, under beskyttelse av en ånd fra den amerikanske urbefolkningen.

Under bildet gir plakaten den reisende en helt praktisk opplysning: Reisen fra Paris til St. Louis tar seks dager med dampskip og én dag med jernbane. Teksten oppgir at utstillingen varer fra 30. april til 30. november 1904. F. Champenois i Paris trykte plakaten. Den var statlig, men trykkeriet var kommersielt.

Prosjektet i St. Louis markerte også begynnelsen på årene Mucha tilbrakte i Amerika. Mellom 1904 og 1909 reiste han fem ganger til USA for å skaffe finansiering til «Det slaviske epos», og den amerikanske millionæren Charles R. Crane ble verkets mesen. Plakaten som inviterte franske reisende over Atlanteren, kom like før Mucha selv begynte å krysse havet til Amerika.

Eksemplarer finnes nå i anerkjente offentlige samlinger. Saint Louis Art Museum har ett, anskaffet med midler til minne om David R. Francis, presidenten for verdensutstillingen. Midlene var en gave fra barnebarnet hans, Alice P. Francis. Milwaukee Art Museum og Library of Congress i Washington har også eksemplarer.

Den samme hånden arbeidet for et teater, parfymefirmaer, produsenter av sigarettpapir, en forlegger og et departement. Likevel er bildene tydelig verk av én kunstner. Se samlingen vår med verk av Alphonse Mucha for å velge motivet du vil ha på veggen.

Visste du dette?

• I Paris ble Art Nouveau så sterkt forbundet med Mucha at folk rett og slett kalte den Mucha-stilen.
• Mucha kalte Sarah Bernhardt «La divine Sarah».
• Mucha hadde liten eller ingen erfaring med reklame da han tegnet plakaten for «Gismonda». Likevel satte den standarden for tiårene som fulgte.
• Mucha ble født i Ivančice i 1860 og døde i Praha i 1939.
• Han laget en ny plakat for Job i 1898, med en mørkhåret kvinne i en oransje kjole uten skulderstropper, plassert inne i en sirkel.
• JOB var et av de mest populære merkene for sigarettpapir i Frankrike da Mucha tegnet plakaten.
• I Paris-utgaven av «Ilsée» ble mange av bildene trykt på begge sider av arket, slik at teksten ble omsluttet av dekor.

Vanlige spørsmål om kunsten til Mucha

Er disse verkene av Mucha trykk eller malerier? Motivene her er fargelitografier, alle trykt fra steiner. L'Estampe Moderne ba hver kunstner lage et trykk spesielt for tidsskriftet, i motsetning til «Les Maîtres de l'Affiche», som gjenga eksisterende plakater. Verk som «Salomé» var tenkt som trykk fra starten av.

Hva er det mest kjente kunstverket av Mucha? Plakaten for «Gismonda» med Sarah Bernhardt var den som gjorde ham berømt, og Mucha Foundation daterer gjennombruddet hans i Paris til 1895. Blant reklamene hans er «Job» den stiftelsen omtaler som kanskje hans mest kjente plakat.

Hvor mange litografier laget Mucha for L'Estampe Moderne? Museum of Modern Art beskriver «Salomé» som ett av fire litografier Mucha bidro med til serien. Publikasjonen samlet i alt hundre trykk av mange forskjellige kunstnere, med fire trykk i hvert månedsnummer.

Hva reklamerte Mucha for med plakaten for St. Louis? Den reklamerte for Louisiana Purchase Exposition i 1904, en verdensutstilling i Forest Park i St. Louis som tiltrakk seg rundt 19,7 millioner besøkende og 62 deltakerland. Utstillingen åpnet 30. april 1904 og varte til 1. desember 1904, én dag lenger enn perioden som sto på plakaten.

Hvem andre publiserte trykk i L'Estampe Moderne? Tidsskriftet presenterte Mucha sammen med andre kjente illustratører og grafikere fra samtiden, blant dem Rhead, Meunier, Ibels, Steinlen, Willette og Grasset. Sammen gjorde de hvert månedsnummer til en liten oversikt over samtidens franske grafikk.

Hvor kan du se originalverk av Mucha? Viktige eksemplarer finnes i offentlige samlinger: Museum of Modern Art og Victoria and Albert Museum har «Salomé», Davison Art Center ved Wesleyan University har trykket med «Salammbô», og Saint Louis Art Museum, Milwaukee Art Museum og Library of Congress har plakaten for verdensutstillingen. Mucha Foundation legger gjennombruddsårene hans i Paris til perioden mellom 1895 og 1903, da nesten alle disse verkene ble til.

---

Om forfatteren

Vi er teamet bak Moryarty Vintage Posters, et europeisk selskap grunnlagt i 2015 med butikker i Barcelona og Lisboa. Vi finner plakatene våre i biblioteker, museer, digitale samlinger, private samlinger og på markeder. Hver plakat restaurerer vi for hånd, slik at fargene ligger tett opp mot originalen, og alle plakatene trykker vi i verkstedet vårt i Barcelona på matt papir av museumskvalitet. Paris slik Mucha kjente byen, er en verden vi ofte vender tilbake til, og disse sju historiene er dem vi aller helst forteller om den.

Kilder

• Victoria and Albert Museum, «Lorenzaccio»
• National Trust Collections, plakat av Sarah Bernhardt i «Lorenzaccio»
• Artnet News, hvordan Mucha gjorde skuespilleren Sarah Bernhardt til en stjerne innen Art Nouveau
• Wikipedia, «Årstidene» (Mucha)
• Mucha Foundation, tidslinje for Alphonse Mucha
• Mucha Foundation, «Lance Parfum Rodo»
• Stephen Ongpin Fine Art, Alphonse Mucha, «Lance Parfum Rodo»: studie til en reklameplakat
• Stephen Ongpin Fine Art, notater om studien til «Lance Parfum Rodo»
• Victoria and Albert Museum, «La Dame Aux Camélias»
• Library of Congress, «La dame aux camelias»
• Mucha Foundation, plakat for «Lorenzaccio»
• Mucha Foundation, plakat for sigarettpapiret Job
• Mucha Foundation, «Ilsée, Princesse de Tripoli»
• Google Arts & Culture, «Ilsée, Princesse de Tripoli»
• Mucha Foundation, «Ilsée, Princesse de Tripoli» under bøker & illustrasjoner
• Smithsonian Libraries, «Ilsée, princesse de Tripoli»
• Artsy, Alphonse Mucha og «Ilsee, prinsessen av Tripoli»
• Invaluable, «Ilsee, prinsessen av Tripoli» av Mucha & Flers
• Plazzart, originalt litografi av Alphonse Mucha, «Salome»
• Edition Originale, Mucha, «Salomé»
• Museum of Modern Art, Alphonse Mucha, «Salomé»
• British Museum Shop, «Salomé» av Alphonse Mucha
• Victoria and Albert Museum, «Salome»
• Davison Art Center, Wesleyan University, «Besvergelsen (Salammbo)»
• Edition Originale, Mucha, «L'incantation (Salammbô)»
• Yaneff, «Besvergelsen/Salammbo»
• Cutter & Cutter, «Verdensutstillingen i St. Louis»
• Milwaukee Art Museum, «Exposition universelle et international de St. Louis»
• Saint Louis Art Museum, arven etter verdensutstillingen i 1904 lever videre i museumssamlingen
• Selkirk Auctions, plakat av Alphonse Mucha for verdensutstillingen i St. Louis i 1904
• Library of Congress, «Exposition Universelle & Internationale de St. Louis»
• Wikipedia, Louisiana Purchase Exposition