JULIUS KLINGER|8 MIN LESETID

Historiene bak verkene til Julius Klinger

Fem annonser, fem svært ulike oppdragsgivere: et humorblad, en dyrehage i Berlin, en teaterutstilling og sigarettpapir solgt over hele Wien.

SKRIBENT MORYARTY

DEL
Reklameplakat av Julius Klinger fra 1919 for Tabu sigarettpapir og filtre.
Julius Klinger, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons

Julius Klinger ble født i Dornbach nær Wien i 1876 og flyttet til Berlin i 1897, da han var rundt 21 år. Fra 1900 arbeidet han for Hollerbaum & Schmidt, trykkeriet og reklamebyrået som bidro til å føre plakatkunsten inn i moderne tid. Klinger ble kjent gjennom plakatene han laget for trykkeriet, og samarbeidet ga ham internasjonalt ry.

De fem arbeidene stammer fra årene da han jobbet som reklametegner, og hvert av dem skulle selge noe forskjellig. Det første markedsførte et humorblad i Berlin i 1901. Det andre reklamerte for hans egen arbeidsgiver i 1910, det tredje inviterte publikum til byens zoologiske hage og militærorkesteret som spilte der, og det fjerde annonserte en teaterutstilling i utstillingshallene ved dyrehagen. Det femte var del av en kampanje for sigarettpapir over hele Wien i 1919. Ifølge museenes registreringer ble tre av plakatene trykt hos samme trykkeri i Berlin.

Hvor mange plakatmotiver finnes for «Das kleine Witzblatt»?

«Das kleine Witzblatt» var et humorblad i Berlin. Rundt 1901, i de første årene hos byens trykkeri, laget Klinger en reklameplakat for bladet.

Das kleine Witzblatt

Kunstbibliothek i Berlin har registrert et litografi med denne tittelen, trykt med oransjerød og svart trykkfarge hos Hollerbaum & Schmidt. Registreringen viser hvilken rolle trykkeriet spilte i reklamearbeidene Klinger laget i sine første år i Berlin.

Én tittel betydde ikke ett motiv. Museet Poster House i New York viste i retrospektiven «Posters for a Modern Age» minst to ulike motiver Klinger laget for bladet, begge datert til rundt 1901. På det ene klyper en kjempestor rød krabbe en dommer med rødt ansikt i nesen. Det andre viser en kraftig mann med flosshatt og hvit spaserstokk, og det er dette motivet som ligger til grunn for reproduksjonen vi selger i dag. Den samme tittelen dekket altså minst to forskjellige annonser, og bevarte plakater med dette navnet viser ikke nødvendigvis det samme motivet.

Plakatene finnes nå i ulike samlinger. Kunstbibliothek i Berlin har et eksemplar med denne tittelen, og Albertina i Wien har registrert et annet trykk med samme tittel, også trykt hos Hollerbaum & Schmidt i Berlin. Registreringen i Wien daterer det til rundt 1901, men tilskrivningen til Klinger er usikker. Ser du to plakater for «Das kleine Witzblatt» side om side i ulike samlinger, kan det være to versjoner av samme oppdrag, ikke to eksemplarer av én og samme plakat.

Hvordan reklamerte Hollerbaum & Schmidt for egne plakater?

I 1910 laget Klinger en annonse for firmaet han selv arbeidet for. Hollerbaum & Schmidt hadde trykt arbeidene hans siden de første årene i Berlin, og nå ble firmaet selv motivet på en plakat. Denne reklameplakaten for arbeidsgiveren hans snur dermed på det vanlige forholdet: Plakaten markedsfører dem som trykker plakater.

Hollerbaum und Schmidt

Erich Gumprecht grunnla firmaet i Berlin i 1897, og i 1910 var det et av stedene der den moderne plakatkunsten tok form. Klinger arbeidet der sammen med andre fremtredende formgivere: Lucian Bernhard, Ernst Deutsch, Julius Gipkens og Paul Scheurich.

Han var ansatt på heltid, men det hindret ham ikke i å ta andre oppdrag. Mens han arbeidet for firmaet, tegnet han for magasiner, skrev bøker om ornamentikk og design og underviste privatelever.

Etter hans syn skulle reklamekunsten tjene oppdragsgiverens mål og budskap, mens fri kunst satte kunstnerens eget uttrykk først. Ut fra dette skillet var plakaten reklamekunst, og oppdragsgiveren var firmaet som betalte lønnen hans.

Et eksemplar tilhører The Wolfsonian-FIU i Miami Beach, i Mitchell Wolfson, Jr. Collection. Det ble senere vist i museets retrospektiv over Klingers arbeid. Retrospektivet varte fra 6. oktober 2017 til 1. april 2018. Blant de andre arbeidene hans i utstillingen var plakatene for «Lustige Blätter», Tabu og RAVAG.

Hva annet reklamerte plakaten «Zoologischer Garten» for?

Flamingoplakaten reklamerte for mer enn dyrehagen. Plakaten markedsførte Berlins zoologiske hage, og i tillegg til dyrene markedsførte den et militærorkester som opptrådte der. Denne plakaten for dyrehagen i Berlin var i praksis to invitasjoner i én: Besøk dyrehagen og hør orkesteret mens du er der.

Zoologischer Garten

Dyr var blant motivene Klinger likte best å bruke i reklame, og her valgte han et dyr publikum faktisk kunne se i dyrehagen. Plakaten viser en flamingo som står rankt i sentrum, med rosa innslag på fuglen og skrift i jugendstil rundt den.

Victoria and Albert Museum daterer plakaten til 1910 og registrerer den som et fargelitografi trykt i Berlin av Hollerbaum & Schmidt. Trykkeriet som samme år hadde brukt en Klinger-plakat til å reklamere for seg selv, trykte også denne.

Et originaleksemplar finnes på Victoria and Albert Museum i South Kensington, der det kan bestilles frem i Prints & Drawings Study Room. Registreringen inneholder en liten opplysning: militærorkesteret spilte hver dag. Dermed kunne publikum planlegge et besøk for å høre det.

Hvilken utstilling annonserte «Theaterausstellung in den Ausstellungshallen am Zoo»?

Kunstbibliothek i Berlin har registrert et litografi fra 1911 der Klinger reklamerer for en teaterutstilling i byens Ausstellungshallen am Zoo. Ifølge registreringen arrangerte hallene selv utstillingen, mens Hollerbaum & Schmidt trykte plakaten. Denne plakaten for en teaterutstilling hadde dermed utstillingsstedet som oppdragsgiver og det velkjente firmaet som trykkeri.

Teaterutstilling ved dyrehagen

Kostymekledde figurer og dyr, skildret med glimt i øyet, går igjen i plakatene hans for teater, utstillinger og produkter. Denne plakaten viser en høy, mørk skikkelse omsluttet av brede røde og svarte striper, med ansiktet i profil. Den inviterte publikum til en utstilling om teater, ikke til én bestemt forestilling.

En stor tysk teaterutstilling, som ingen kilder knytter til denne plakaten, ble holdt der fra november 1910 til januar 1911. Den ble arrangert av Ausstellungshallen GmbH og Gesellschaft für Theatergeschichte. Utstillingen var begrenset til tyskspråklig teater og kombinerte en fagmesse med en vitenskapelig, historisk del.

Den store utstillingen bygget på en forløper i Wien fra 1892, og kritikerne i Berlin tok for det meste dårlig imot den. Hovedinnvendingen gjaldt alle papirdokumentene i den historiske delen.

I dag finnes litografiet i Kunstbibliothek ved Staatliche Museen zu Berlin, som har rundt 3600 originalplakater fra perioden 1840 til 1914. Teaterplakaten er blant de rundt 220 plakatene og plakatutkastene av Klinger i denne samlingen.

Hvordan nådde Tabu-reklamen ut over hele Wien?

Tabu-plakaten vi gjengir, er datert 1919 og reklamerte for Tabu sigarettpapir. Kampanjen den var del av, hadde startet året før og var synlig over hele Wien. Etter mange år med oppdrag for kunder i Berlin arbeidet Klinger nå med et merke som skulle gjenkjennes i en hel by.

Tabu

Klinger la opp Tabu-kampanjen som én samlet strategi, fra små avisannonser til store reklametavler. Navnet Tabu dukket opp både i det folk leste og ute i gatene.

Brannvegger med påmalte annonser, byggegjerder og panelene som om vinteren ble satt opp rundt fontenene i Wien, ga kampanjen enda flere reklameflater.

Da The Wolfsonian-FIU senere omtalte en av Tabu-plakatene hans fra 1919, beskrev museet hvordan den sikre streken til Klinger var sentral for sigarettpapirprodusentens visuelle identitet. Plakaten vi gjengir, setter sammen både det strenge, maskelignende ansiktet og de kraftige bokstavene av de samme kantete formene.

Museet har to forskjellige Tabu-plakater datert 1919 og tok med et Tabu-arbeid i retrospektiven over Klinger i 2017–2018.

Visste du dette?

  • På en plakat for Hollerbaum & Schmidt tegnet Klinger seg selv og firmaets andre formgivere som kaktuser.
  • Mappen «Poster Art in Vienna» inneholdt 40 motiver, mange laget av elevene hans.
  • Han drømte om Amerika og håpet mappen ville føre ham dit, til et land han ennå ikke hadde besøkt.
  • En Tabu-plakat ble senere gjengitt i mappen «Poster Art in Vienna», utgitt i Chicago av Julius Wisotzki rundt 1923.
  • Nazistene forfulgte ham fordi han var jøde, og i 1942 ble han deportert til en utryddelsesleir nær Minsk.

Vanlige spørsmål om Klinger

Fikk Klinger utdannelsen sin i Wien? Ja. Klinger ble født i Dornbach nær Wien 22. mai 1876 og studerte ved Technologisches Gewerbemuseum i Wien. I 1895 fikk han sin første jobb i motemagasinet «Wiener Mode» i Wien, og i dette magasinet møtte han Koloman Moser, som senere ble læreren hans.

Hva laget Klinger ved siden av plakatene? Fra 1911 underviste han i design ved Reimannskolen i Berlin.

Nådde arbeidene hans Amerika? Arbeidene hans skulle nå amerikanske lesere gjennom mappen «Poster Art in Vienna». Den ble annonsert som en utgivelse som skulle komme samtidig i Wien og Chicago, men ble i virkeligheten planlagt, utformet og produsert utelukkende i Østerrike.

Hva var egentlig Tabu? Tabu var et merke for sigarettpapir. En av Tabu-plakatene fra 1919 hos The Wolfsonian-FIU bærer navnet «Tabu Antinicotin».

Om forfatteren

MORYARTY finner vintageplakater i biblioteker, museer, nettsamlinger, private samlinger og på markeder, og restaurerer hvert verk for hånd uten å endre den opprinnelige utformingen eller fargene. MORYARTY ble grunnlagt i 2015, og samlingen omfatter nå over 2000 vintageplakater. Reproduksjonene våre trykkes i verkstedet vårt i Barcelona på kunstpapir i museumskvalitet med arkivbestandig pigmentblekk.

Kilder

Back to blog