EGON SCHIELE|8 MIN LESETID

Historiene bak verkene til Egon Schiele

Fire tidlige tegninger og én foredragsplakat, alle med et virkelig menneske bak seg. Møt Gerti, den yngre søsteren som sto modell for to av dem, og Moa, danseren hvis navn Schiele skrev med store bokstaver på arket.

SKRIBENT Moryarty

DEL

Egon Schiele var en østerriksk kunstner som ble et av de store navnene innen ekspresjonismen med sine skarpe, usminkede menneskeskildringer. Han ble født i 1890 og døde i 1918, 28 år gammel. Verkene vi omtaler som tidlige, utgjør derfor egentlig kjernen i den korte karrieren hans. Her er historiene bak fem verk av Egon Schiele fra disse årene: portretttegninger og figurstudier på ellers blanke ark, i tillegg til en trykt plakat han utformet til et foredrag i Wien. Alle finnes som reproduksjoner i samlingen vår med verk av Egon Schiele.

Søsteren Gerti sto modell for Schiele, og danseren Moa gjorde det samme; på tegningen skrev han navnet hennes. Senere eide Rudolf Leopold en av tegningene, og en studentforening i Wien bestilte et plakatmotiv av kunstneren. Dette er fem enkelthistorier, ikke en gjennomgang av hele karrieren hans.

Hvem eide «Selvportrett med stripete skjorte» før Leopold Museum?

I 1910 fylte Schiele 20 år, fire år etter at kunstakademiet i Wien hadde tatt ham opp som 16-åring. I disse årene tegnet han sitt eget ansikt og sin egen kropp igjen og igjen. «Selvportrett med stripete skjorte» er en del av dette arbeidet.

Ifølge katalogoppføringen til Leopold Museum er tegningen fra 1910 utført med svart kritt og gouache på papir. Schiele brukte krittet til å tegne opp sitt eget ansikt og overkroppen, og lot deretter gouachen stå for fargene. Museumsteksten nevner de store, spørrende øynene.

I 1910 laget han tre store selvportretter i helfigur, blant dem en sittende mannlig akt som nå er i Leopold Museum. Tegningen med den stripete skjorten hører til et år preget av bevisst selvgransking, ikke en forbigående sinnsstemning.

Det er møtet mellom de to materialene som gjør tegningen levende, og et trykk av dette selvportrettet bevarer preget av begge materialene. Øyet følger de markante stripene på skjorten som en gjentakende rytme, mens det direkte blikket og den varme bakgrunnen med sin synlige struktur hindrer bildet i å fremstå som en skoleøvelse.

Eierhistorien til tegningen er uvanlig godt dokumentert. Den første navngitte eieren i proveniensen er Eduard Josef Wimmer-Wisgrill fra Wien, og oppføringen viser at han eide verket før 1948.

På et tidspunkt før 1972 ble tegningen en del av samlingen til dr. Rudolf Leopold, en samler fra Wien, og han beholdt den frem til 1994. Da overtok Leopold Museum-Privatstiftung, stiftelsen bak Leopold Museum i Wien. Museet eier tegningen i dag, og ifølge oppføringen på nettet er arket ikke utstilt for øyeblikket.

Hvem var Gertrude, søsteren til Schiele, og hva er forbindelsen til familien Peschka?

«Mädchenakt (Gertrude)» er datert 1910, og modellen er den yngre søsteren til kunstneren. Arket viser en enkelt figur tegnet med kraftige, kantete linjer på varmtonet papir, nesten uten bakgrunn.

Gertrude i tittelen er den yngre søsteren til Schiele. Hun levde fra 1894 til 1981 og ble kalt Gerti. Rundt 1910 sto hun så ofte modell for ham at ansiktet og skikkelsen hennes går igjen i tegningene fra det året.

I 1914 giftet hun seg med Anton Peschka, en maler og en av de nærmeste vennene til Schiele. Ekteskapet gjorde vennen til svoger. Søsteren som hadde stått modell for disse tegningene, knyttet dermed sammen familiene til de to malerne.

Sønnen til Gerti, Anton Peschka Jr., testamenterte Peschka-samlingen til byen Wien da han døde i 1997. Slik kom samlingen i offentlig eie.

Wien Museum viste «Schiele & Peschka: En familiekonstellasjon» fra 30. april til 27. september 2026, med Peschkasamlingen i sentrum. Vil du ha tegningen som trykk, gjengir denne reproduksjonen av Gertrudestudien den varme papirtonen og de rødlige innslagene på veggen din.

Kvinnen som sto modell for «Knelende kvinne i oransjerød kjole»

«Kniende in orange-rotem Kleid» er datert 1910, og Leopold Museum identifiserer den knelende modellen som Gertrude, søsteren til kunstneren.

Modellen som identifiseres som Gertrude, er den samme Gerti som i studien ovenfor, fra samme år. Her er den oransjerøde kjolen det viktigste fargeinnslaget.

På dette arket tegnet Schiele figuren med kritt og la på fargene med gouache. Museets katalogoppføring beskriver hvordan stillingen til beina og føttene kiler figuren inn i billedflaten, mens den tyske katalogteksten beskriver en overkropp bygd opp av atskilte, nesten krystallinske fargefelt. Originalen tilhører Leopold Museum i Wien, der den ikke er utstilt for tiden.

De åpne papirflatene og den ene sterke kjolefargen gjør at tegningen så lett lar seg overføre til plakatformat i dag. I denne reproduksjonen av den knelende figuren er den oransjerøde kjolen det eneste fargesterke innslaget i et ellers dempet trykk, mens den vridde posituren får øyet til å vandre over arket.

Moa og overgangen fra jugendstil til ekspresjonisme hos Schiele

Moa Mandu kom fra Bosnia, men nesten alle andre opplysninger om henne har gått tapt. Hun møtte Schiele gjennom Erwin Osen, en kulissemaler som sto kunstneren nær.

Osen og Moa danset sammen på kabareter. I 1910 og 1911 sto begge modell for Schiele mange ganger, og disse øktene resulterte i en serie danserportretter.

Arket er signert og datert 1911. Ved siden av figuren skrev Schiele MOA med store bokstaver, noe han sjelden gjorde med navnet til en modell. Kvinnen sitter i en mønstret kappe mot en nesten blank papirbakgrunn, med innslag av svart, blått, brunt og rødt. Påskriften gjør at figurstudien dokumenterer en scenekunstner. Det er en av grunnene til at et trykk av portrettet av Moa oppleves som et lite stykke teaterhistorie på veggen.

I Krumau, en liten by der Schiele hadde atelier, vakte bohemlivet til Schiele, Moa og Osen harme blant innbyggerne. Etter noen måneder i 1911 stengte han atelieret og dro.

Akvarellen regnes vanligvis som et vendepunkt i kunsten til Schiele. Han tar utgangspunkt i de kappekledde figurene til Gustav Klimt og svøper Moa i rikt mønstrede tekstiler, så fulle av geometriske former at stoffet skjuler kroppen. Ansiktet er derimot tegnet med en skarpere realisme. Resultatet går utover jugendstilen og peker mot ekspresjonismen. Arthur Roessler, som skrev en erindringsbok om kunstneren, husket de store, kullsvarte øynene til danseren under tunge øyelokk. Komposisjonen leder frem mot nettopp dette blikket.

Originalen er utført i akvarell, blyant og gouache på papir. Den kom til Leopold Museum-Privatstiftung i 1994, og Leopold Museum i Wien eier den i dag.

Hvilket foredrag annonserte plakaten «Shaw eller ironien» av Schiele?

Studentforeningen Akademischer Verband für Literatur und Musik var knyttet til universitetet i Wien og brukte universitetets forelesningssaler til opplesninger, teaterforestillinger og konserter. Foreningen utga «Shaw eller ironien» for én bestemt kveld.

Plakaten annonserte et foredrag av forfatteren Egon Friedell om «Shaw oder die Ironie», holdt i Wien 11. april 1912. I tillegg til tittelen sto linjen: «Besser als Shakespeare».

Motivet er datert 1910, men plakaten ble utgitt i 1912, året Friedell faktisk holdt foredraget. Samlingsteksten til MoMA beskriver en fargelitografi trykt i Wien av Brüder Rosenbaum. I disse årene produserte trykkeriene i byen kunngjøringer for foredrag, konserter og utstillinger. Oppdraget fra studentforeningen hører hjemme i dette miljøet. Plakaten har stående format og et markant oppsett: en figur i sentrum med de samme kantete konturene som i atelierstudiene, kraftige svarte streker, tydelig typografi og sterke oransje innslag.

Plakaten ble også utgitt som et lite reklamemerke, en slik trykt etikett som samlere limte inn i album. Merket med motivet av Schiele regnes blant de mest kjente på dette området, og berømmelsen ga motivet en egen samlerhistorie.

I 1915 hadde motivet også funnet veien inn i en bok om plakatkunst. «Österreichische Plakatkunst», utgitt i Wien av Kunstverlag J. Löwy, gjenga plakaten.

Eksemplarer er bevart i to viktige samlinger: hos Museum of Modern Art i New York, i avdelingen for arkitektur og design, og hos Museum für Kunst und Gewerbe Hamburg. MoMA tok senere plakaten med i utstillingen «Egon Schiele: Leopoldsamlingen, Wien». Det er en lang reise for en kunngjøring fra en studentforening. Hvis tanken på et verk av Schiele med markant typografi tiltaler deg, lar et trykk av foredragsplakaten deg se de oransje innslagene og den kraftige teksten på din egen vegg.

Velg plakaten med historien du vil leve med, og heng den der du ser den ofte.

Visste du dette?

I 1918 utformet Egon Schiele plakaten til Secessionens 49. utstilling i Wien.
Den andre søsteren hans het Melanie og var den eldste av de to.
Bevegelsesspråket Schiele hentet fra mimekunstneren Erwin Osen, går igjen i mange av de senere verkene hans, særlig selvportrettene.
Moa var med sitt ekstravagante uttrykk også en populær modell for andre kunstnere.
Et portrett av Gerti fra 1910 i Leopold Museum i Wien har tegninger på begge sider av arket. Baksiden viser herremotetegninger av Schiele.

Spørsmål om Egon Schiele

Hvem var Egon Schiele? En østerriksk maler og tegner, født i Tulln an der Donau 12. juni 1890. Han døde i Wien 31. oktober 1918.

Hvilken stil kjennetegner kunsten til Egon Schiele? Kunsthistorikere regner Egon Schiele blant ekspresjonistene. Verkkatalogen til Kallir, den nummererte standardoversikten over verkene hans, gir arket med Moa nummer D90, og Leopold Museum kategoriserer det som ekspresjonisme.

Hvem sto modell for kvinnene i maleriene til Egon Schiele? Den yngre søsteren hans, Gertrude, sto modell for flere verk rundt 1910. I tillegg til den knelende figuren vi har omtalt ovenfor, oppgir Artnet News henne som modell for «Portrett av en kvinne» fra 1910, som nå er i Metropolitan Museum of Art i New York, og for en akt av en sittende kvinne i Historisches Museum der Stadt Wien i Wien.

Når ble plakaten «Shaw eller ironien» av Schiele laget? Motivet er datert 1910, men ble utgitt i 1912 til foredraget som Friedell holdt 11. april. Bildearkivet til Austria-Forum oppgir at fargelitografien fra 1912 annonserte et foredrag av Friedell.

Opplevde Egon Schiele suksess mens han levde? I 1918 hadde han oppnådd suksess. Utstillingen hans i Secessionen i Wien i mars det året ga ham både gode inntekter og anerkjennelse fra kritikerne, men han døde i oktober samme år, 28 år gammel.

Hvor kan jeg kjøpe trykk av Egon Schiele? Vår samling av tegningene hans inneholder reproduksjoner av disse verkene og foredragsplakaten «Shaw eller ironien». Vi restaurerer hvert kunstverk for hånd før trykking. Hver reproduksjon trykker vi i verkstedet vårt i Barcelona på matt kunstpapir med en gramvekt på 230 g/m². Vi sender til hele Europa, og leveringen tar 2 til 4 dager avhengig av leveringsstedet.

Om forfatteren

Vi er Moryarty, en europeisk plakatbedrift grunnlagt i 2015, med butikker i Barcelona og Lisboa. Vi finner plakatene våre i biblioteker, museer og nettsamlinger, restaurerer hvert kunstverk for hånd uten å endre utformingen eller fargene, og trykker hver reproduksjon selv i Barcelona på tykt kunstpapir. Vi vil heller se disse verkene som trykk på en vegg hjemme enn som oppføringer i en katalog.

Kilder

Back to blog

Your cart is empty

Your cart

Estimated total