Amanda Almira Newton var fruktillustratør og arbeidet for det amerikanske landbruksdepartementet, USDA, fra 1896 til 1928. I løpet av de 32 årene malte hun over 1 200 akvareller, de fleste av epler, til USDA Pomological Watercolor Collection, den omfattende bildedokumentasjonen av dyrket frukt i USA. Akvarellene hennes ble en varig dokumentasjon av enkelteksemplarer av appelsiner, druer, avokadoer og valnøtter. Originalene oppbevares ved National Agricultural Library, mens arbeidene hennes også finnes som botaniske trykk.

Fire studier fra samlingen gir et raskt inntrykk av bredden i arbeidet hennes. Denne studien av Citrus nobilis fra 1908 er fra tidlig i karrieren, mens denne avokadoen fra 1916 kom senere. En klase grønne druer og en klase røde druer datert 1912 viser hvordan samme frukttype ble dokumentert i to egne studier. Landbruksdepartementet beholdt henne så lenge fordi hver frukt skulle dokumenteres godt nok til at senere lesere kunne skille én sort fra en annen.

Hvorfor trengte USDA bilder av frukt?

Landbruksdepartementet ble opprettet midt under borgerkrigen i 1862, ved en lov undertegnet av Abraham Lincoln. Den første landbrukskommissæren var Isaac Newton, en bonde med praktisk erfaring, ikke den engelske fysikeren med samme navn. Isaac Newton var bestefaren til Amanda Newton. Han hadde stillingen frem til han døde i 1867.

Mot slutten av 1800-tallet solgte amerikanske planteskoler hundrevis av navngitte sorter av epler, pærer, ferskener og druer. Mange av navnene hadde ulik betydning fra delstat til delstat. Et navn alene kunne ikke vise fargen på en pære som modnet, eller skallrusten på et epleskall. Dyrkere og forskere trengte dokumentasjon som besto selv når selve frukten forandret seg eller forsvant.

USDA bygde opp fruktarkivet nettopp for å dekke dette behovet. Hver akvarell ble oppbevart sammen med navnet på frukten, opplysninger om hvor den kom fra, og datoen den ble malt. Slik kunne en forsker i Washington sammenligne frukt sendt fra Oregon, Michigan og Georgia uten å ha hauger av råtnende frukt på skrivebordet. Det ga også dyrkere et sammenligningsgrunnlag for egne avlinger.

Akvarellen hadde én fordel fremfor selve frukten: Den bevarte synlige kjennetegn etter at eksemplaret var borte. Stilkens krumning, mønsteret i skallet og det matte belegget på en drue ble værende på papiret i tiår. For et departement som forsøkte å forstå hva amerikanske frukthager faktisk produserte, var denne varigheten verdt langt mer enn kostnaden ved malerens arbeidstid.

Hvilken rolle hadde hun i fruktarkivet til USDA?

I 1896, ti år etter at samlingen begynte å ta form, ble hun ansatt hos USDA. Hun ble der til 1928, i over tre tiår, og var dermed blant kunstnerne som arbeidet lengst med arkivet. Prosjektet startet i 1886 og fortsatte etter at hun sluttet, med andre kunstnere både før og etter henne.

Gjennom karrieren laget hun over 1 200 akvareller, og de aller fleste forestilte epler. Det er en betydelig andel av en samling som nå rommer godt over sju tusen malerier. Gjennom rundt tre tiår vokste bunken med ark jevnt, år etter år, frukt etter frukt.

I fruktarkivet arbeidet hun sammen med en liten gruppe kunstnere, flere av dem kvinner, i en tid da vitenskapelige institusjoner tilbød kvinner få faste stillinger. Deborah Griscom Passmore, Mary Daisy Arnold og Ellen Isham Schutt malte mange av de mest kjente arkene i samlingen, og de arbeidet der i noen av de samme årene som Newton.

Samlingen ble bygd opp som en felles vitenskapelig ressurs, og kunstnerne bak den ble sjelden berømte. Newton signerte arbeidene sine, men hensikten med hvert ark var å dokumentere frukten, ikke å fremheve den som hadde malt den. Det er noe av det som gjør historien hennes interessant i dag. Vi kjenner navnet hennes, selv om hun arbeidet i et system der arkene skulle være anonyme og kunne brukes om hverandre.

Hvorfor malte hun så mange epler?

Det enkle svaret er at det fantes så mange epler å male. Rundt år 1900 hadde amerikansk fruktdyrking frembrakt tusenvis av navngitte eplesorter, og ordet eple omfattet frukter som knapt lignet hverandre. Én sort kunne være grønn, liten og syrlig. En annen kunne være stor, rødstripet og søt. Ordet alene var ikke nok til å identifisere sorten.

En akvarell kunne bevare de viktigste synlige kjennetegnene: fruktens form, stilkens lengde og tykkelse, skallets struktur og farge og hvordan begerrestene satt nederst. Sammen med sortsnavn og opplysninger om hvor frukten kom fra ble arket et arbeidsdokument, ikke bare et bilde.

To av eplestudiene hennes i katalogen vår ble laget med fem års mellomrom. Denne studien av Malus domestica fra 1908 viser et rødt eple. Dette eksemplet fra 1913 viser et grønt eple.

Her er det viktig å skille mellom to typer navn. Studien av det grønne eplet fra 1913 er merket Malus domestica, det vitenskapelige navnet på dyrket eple som art. Det er ikke et sortsnavn. I det opprinnelige USDA-arkivet har mange ark en mer presis identifikasjon, for eksempel navnet på en bestemt handelssort, som ofte også finnes i den digitaliserte oppføringen. Når en katalogoppføring bare angir Malus domestica, bør det forstås som artsnavnet, ikke som en påstand om hvilken eplesort som ble malt.

Hva malte hun i tillegg til epler?

Selv om epler dominerer produksjonen hennes, omfatter de daterte studiene langt flere frukter. Citrus nobilis dukker opp i 1908, og Citrus sinensis følger i 1916. Navnene skiller mandariner fra søte appelsiner og viser hvor presist arkivet kunne være selv innenfor én fruktfamilie.

Blant arbeidene som er tilgjengelige, finnes druer i minst to studier. En klase grønne druer er ikke datert i katalogen vår. Den røde drueklasen er datert 1912. Sammen viser de hvorfor arkivet behandlet hver frukt som et eget eksemplar. Grønne og røde druer stilte ulike krav til gjengivelsen av farge og lys.

I 1908 malte hun frukter av japansk mispel på en gren og en tamarindbelg. En mangostan fulgte i 1915, og en avokado i 1916. Disse importerte og subtropiske fruktene fikk plass i USDA-arkivet sammen med epler og pærer fra amerikanske frukthager. Arkivet fulgte med på hva amerikanske dyrkere begynte å dyrke, og hva importører begynte å selge.

I tillegg til frukt fra frukthager finnes det også nøtter og bær. En studie av valnøtter fra 1911 og en studie av jordbær (Fragaria) fra 1912 viser bredden. Blant de daterte arkene finnes også en pærestudie fra 1908 og en fersken fra 1911. Den senest daterte studien i denne gruppen er kakifruktene fra 1923, mens en grapefrukt fra 1919 er litt eldre. Motivene strekker seg fra 1908 til 1923.

Hvilken nytte hadde fruktmodellene hennes i voks?

Ved siden av de over 1 200 akvarellene laget hun rundt tre hundre fruktmodeller i voks. Hun arbeidet altså både med maling og voks.

En akvarell dokumenterer en frukt fra én valgt synsvinkel. En modell kan snus i hånden og viser den avrundede formen fra alle sider. For en forsker eller dyrker kunne forskjellen ha praktisk betydning. Hvordan en pære bulet ut nederst, eller en fersken var flatere ved stilkfestet, var lettere å studere på en tredimensjonal modell enn i ett malt bilde.

Voks krevde også en annen teknikk. Å male en voksmodell innebar å bygge opp nyanser og lysreflekser på en fast gjenstand, ikke å legge tynne fargelag på papir. Modellene var kopier av frukten i naturlig størrelse.

Hva skjedde med arbeidene hennes etter tiden hos USDA?

Newton sluttet hos USDA i 1928. Arkivet hun hadde vært med på å bygge opp, fortsatte. Akvarellene hennes ble værende i departementets arkiv og kom etter hvert inn i spesialsamlingene ved National Agricultural Library, der de nå bevares sammen med kollegenes arbeider.

Digitaliseringen har endret hvordan vi kan se arbeidene hennes. National Agricultural Library har gjort den pomologiske samlingen søkbar på nett, med bilder, datoer, fruktnavn og, der det er notert på originalarket, opplysninger om hvor eksemplaret kom fra. Nå kan noen i Europa hente frem et maleri av et eple eller en valnøtt av Newton på sekunder. Det ville vært utenkelig i mesteparten av tiden som har gått siden hun malte det.

Hun signerte arkene A.A. Newton uten å skrive hele navnet sitt på papiret. Initialene knytter de enkelte arkene til navnet hennes i samlingsregistrene.

Dermed fyller samlingen to roller samtidig. Den dokumenterer hvordan amerikansk frukt så ut på et bestemt tidspunkt, dyrket på bestemte trær og registrert under vitenskapelig ledelse. Samtidig bærer arbeidene preg av én gjenkjennelig og omhyggelig kunstner.

Hvor passer innrammede botaniske trykk hjemme?

De fleste fruktstudiene til Newton finner naturlig plass på et kjøkken, i en spisestue eller i en gang. Du kan se alle i samlingen vår med arbeider av Amanda Almira Newton. På en vegg over spisebordet danner denne sitrusstudien fra 1908 og denne klasen med grønne druer et fint par i A3, hver i en ramme av lys furu. Motivene står rolig sammen, og de lyse rammene gjør at veggen ikke virker tung.

Hvis du ønsker et større motiv, fungerer denne avokadostudien fra 1916 i A2 over en skjenk på kjøkkenet. Det større formatet passer til et bredt møbel, og studien har både grønt og gult i fargepaletten. Foretrekker du druer, fungerer den røde drueklasen fra 1912 i A3 og gir veggen i spisestuen en dypere, vinrød tone.

I en frokostkrok blir to A3-studier et muntert par. Jordbærene fra 1912 er det mer kjente motivet, mens motivet med frukter av japansk mispel på grenen er mer nedtonet og mindre forventet. I øyehøyde balanserer de hverandre.

På en mindre veggflate fungerer valnøttstudien fra 1911 i A4 ved siden av et skrivebord eller på et smalt veggparti, særlig i en ramme av svart furu. De brune og hvite tonene passer i et hjørne ved skrivebordet der en frukt i sterke farger ville virket malplassert.

Visste du dette?

• Pomologi, den delen av botanikken som studerer frukt, har navn etter Pomona, den romerske gudinnen for frukttrær og frukthager.
• USDA ble opprettet i 1862, samme år som Homestead Act og Morrill Land-Grant College Act.
• Høyoppløselige skanninger av USDA Pomological Watercolor Collection ble offentliggjort i 2015 etter at Parker Higgins ba om innsyn med hjemmel i Freedom of Information Act.
• Før pålitelig fargefotografi fantes, var akvarell den sikreste måten å dokumentere den nøyaktige fargen på fruktskall for forskning.
• Avdelingen for pomologi ved USDA, som bestilte maleriene, ble opprettet i 1886.
• Isaac Newton døde i 1867, mens han fortsatt satt som leder.

Vanlige spørsmål om Amanda Newton

Var Amanda Newton i slekt med vitenskapsmannen Isaac Newton? Nei. Bestefaren hennes, Isaac Newton, var bonde og USAs første landbrukskommissær. Fysikeren Isaac Newton døde i 1727, lenge før departementet ble opprettet.

Hva malte Amanda Newton i tillegg til epler? Hun malte sitrusfrukter, druer, pærer, ferskener, kakifrukter, jordbær, valnøtter, avokadoer, frukter av japansk mispel, tamarindbelger og frukter fra mangostantre. Produksjonen hennes omfatter også rundt tre hundre fruktmodeller i voks, som er langt sjeldnere enn akvarellene.

Hvor kan jeg se de originale akvarellene hennes? National Agricultural Library ved USDA har digitalisert USDA Pomological Watercolor Collection, som er søkbar på nett. Søker du på A.A. Newton, finner du arkene hennes med datoer og opplysninger om frukteksemplarene.

Hvorfor varierer årstallene på frukttrykkene hennes så mye? USDA-prosjektet pågikk sammenhengende i flere tiår. En sitrusstudie fra 1908 og en avokado fra 1916 er dokumentasjon fra ulike tidspunkter i det samme langvarige arbeidet, ikke en serie med motstridende dateringer.

Kan jeg bestille en Newton-plakat ferdig innrammet? Rammer selges separat, men bestiller du ramme og plakat samtidig, rammer vi inn plakaten uten ekstra kostnad og sender den ferdig innrammet. Du kan se alternativene i rammesamlingen vår.

Er Amanda Newtons akvareller frie for opphavsrett? Ja. De ble laget mens hun arbeidet for USDA, så originalene regnes som amerikanske myndighetsverk og er ikke opphavsrettsbeskyttet i USA. Derfor kan reproduksjoner av høy kvalitet trykkes fritt.

Plakater fra samlingen vår

• Fragaria (Amanda Almira Newton, 1912)
• Frukter av japansk mispel (Eriobotrya japonica) (Amanda Almira Newton, 1908)
• Prunus domestica (Amanda Almira Newton, 1888)
• Valnøtter (Amanda Almira Newton, 1911)

---

Om forfatteren

Hos MORYARTY finner vi plakatmotivene våre i biblioteker, museer, private samlinger og på markeder. Deretter trykker vi dem på kunstpapir av museumskvalitet i verkstedet vårt i Barcelona. Fruktstudiene til Amanda Newton er arbeider vi stadig vender tilbake til: nøyaktige, tålmodig utført og fulle av farge. Appelsinene og eplene hennes har en like naturlig plass på en kjøkkenvegg i dag som de hadde på et skrivebord hos USDA.

Kilder

• National Agricultural Library ved USDA, Pomological Watercolor Collection
• USDA Pomological Watercolor Collection, Wikipedia
• National Agricultural Library ved USDA, USDA History Collection
• National Archives, arkivmateriale fra landbruksdepartementet
• Amanda Almira Newton, Wikipedia