VÅRT UTVALG|12 MIN LESETID
Hvorfor velge vintageplakater fremfor nøytral veggkunst
Veggen over sofaen bør si noe om deg. I altfor mange hjem sier den nå det samme som alle andres beige vegger: ingenting.
SKRIBENT MORYARTY

Du kjenner veggen over sofaen. Den er det første en gjest ser, og det enkleste stedet i hjemmet å vise litt av hvem du er. Men åpner du en hvilken som helst nettbutikk for interiør, dukker de samme beige abstrakte trykkene opp: en myk bue, en bølgete strek, en sirkel i gråbeige. Et rom som skulle være ditt, blir en side i noen andres katalog.
La oss si det rett ut. Masseprodusert, nøytral veggkunst får hjem til å ligne hverandre, og vintageplakater er motgiften. Ikke fordi gammelt automatisk er bedre, men fordi disse bildene ble laget for å bli sett, for å selge noe, feire noe eller få en fremmed til å stoppe på gaten. Veggen i stua di var aldri ment å gli i bakgrunnen.
Den nøytrale oppskriften får steder til å ligne hverandre
Grå gulv, hvite vegger, en beige sofa, et lyst teppe. Hver for seg er det ingenting galt med dem. Sammen gir de knapt noen hint om hvem som bor i rommet. Trykkene som selges som prikken over i-en, snevrer inn uttrykket enda mer. De samme abstrakte formene finnes i så mange hjem at den siste tomme flaten, veggen, ikke tilfører noe du ikke kunne funnet i hundre andre rom.
Se på bildehyllene hos de store interiørkjedene eller bla gjennom en nettbutikk for interiør, og du finner de samme få ideene: en strektegning av et ansikt, en nøytral bue, ett enkelt ord som pust. Bildefilene skifter, men virkningen er den samme. Uttrykket kommer fra én stilmal som kopieres i sosiale medier verden over.
Et trykk som markedsføres som passende i alle rom, er som regel ikke laget med tanke på ett bestemt rom. Det har ikke noe motiv, ingen historie, ikke noe ståsted. Det eneste det lover, er at det ikke skal skjære seg mot sofaen. Når dette blir standardrådet for alle vegger, slutter et hjem å være et portrett av den som bor der og blir en kulisse. Vi mener det er et tap, ikke en stil.

Den samme utviskingen har nådd kafeer og butikker. Kafeer i Lisboa, restauranter i København og butikker i Barcelona deler stadig oftere ett og samme interiørspråk: lyse vegger, en lampeskjerm av rotting, en stilk pampasgress, et abstrakt beige trykk. Du går inn og kan like gjerne være hvor som helst. Før lå det særegne ved et sted i personligheten til dem som drev det. Det er nettopp dette den nøytrale oppskriften fjerner.
Historisk reklame hadde det motsatte utgangspunktet. En plakat måtte presentere et tidsskrift, et kaffemerke, en dyrehage eller en jernbane for fremmede som gikk forbi. Den hadde et formål, et publikum og én sjanse til å fange blikket deres. Den nødvendigheten lever videre i bildet. En gammel reklameplakat prøver å overbevise den som ser den. Et nøytralt trykk argumenterer ikke for noe.
Forslag til plakater
- Reklamen Julius Klinger laget i 1901 for humortidsskriftet Das kleine Witzblatt: svart og oransje gjør jobben til en hel kampanje.
- En kaffereklame fra 1900 av Karl Hofer, som senere ble en kjent maler. Svart, gult og rødt skulle fange blikket til forbipasserende og selge kaffe.
- Plakaten Ludwig Hohlwein laget for dyrehagen i München i 1912. Han var en av byens store plakatdesignere, og plakaten skulle fange blikket til forbipasserende og lokke dem til dyrehagen.
Veggene dine bør vise hvem som bor der
Det meste vi eier, har mange andre også. Sofaen, sengerammen, bordet og hyllene kommer ofte fra de samme få møbelseriene som selges over hele Europa. Gode møbler er dyre, og kjente former er praktiske. Med veggen er det annerledes. Ett bilde du selv har valgt over sofaen eller ved bordet, gir en bestemt interesse en fast, synlig plass i rommet. Det koster langt mindre enn å bytte møbler og sier langt mer.
Folk har ikke alltid vært skeptiske til farger. I installasjonen Visiona 2 fra 1970 gjorde Verner Panton et helt rom til et sammenhengende landskap av buede tekstiler og sterke farger. Memphis Group ga 1980-tallet rosa og turkise farger som brøt mot hverandre, og dristige geometriske former. Folk levde med det. Perioden med grått på grått er bare noen år gammel og vil gå over, slik de andre trendene gjorde. Om veggene dine fortsatt ser levende ut da, avhenger av hva du henger opp nå.
Filmplakater, utstillingsannonser og illustrasjoner fra tidsskrifter gir deg motiver du kan kjenne deg igjen i, ikke bare farger som kan kombineres. Henger du opp konsert- og filmplakater, viser du alle som kommer på besøk, at musikk og film betyr noe for deg. Velger du jernbaneplakaten fra Pyreneene av Roger Aujame, blir interessen din for fjell og gamle toglinjer synlig i rommet. Rammer du inn en galleriinvitasjon, bevarer du øyeblikket da du sto foran et maleri og ønsket å ha det hjemme. Hvert valg sier litt om deg, og ingen av dem kan byttes ut med en beige sirkel.

Veggen gir deg plass til å fortelle dette uten at du må bytte ut møblene alle andre også har, eller male rommet på nytt. Det beste er at du ser bildet hver dag: til frokost, mens du snakker i telefonen, når kveldslyset treffer det. Et bilde valgt fordi det ser ut som alt annet i dagens interiører, blir usynlig i løpet av en måned. Et bilde du har valgt fordi det er ditt, vil fortsatt bety noe flere år senere.
Forslag til plakater
- Til deg som liker sommer og gamle tidsskrifter: badeutgaven av Lustige Blätter i grønt og svart, illustrert av Julius Klinger i 1911, fra et ukentlig humortidsskrift i Berlin.
- Plakaten fra 1972 for Tarkovskijs film Solaris viser til en kultklassiker innen science fiction, med sirkelformet grafikk i svart, hvitt, rødt og blått.
- Galleriannonsen Tom Krojer laget i 1989: en utstillingsplakat med en malers røde, blå og gule farger i stedet for butikkjedenes gråtoner.
Arkivene er fulle av kunst som fortsatt føles ny
En seiglivet myte sier at vintage bare betyr noen få klisjeer: Eiffeltårnet, et reiseskilt i blikk, en falmet pinup. Sannheten er det motsatte. Biblioteker, museer, privatsamlinger og markeder verden over rommer tusenvis på tusenvis av motiver som aldri havnet i en sesongkolleksjon for interiør. Det er på slike steder vi finner plakatene våre. Problemet har aldri vært mangel på bilder. Det er at folk flest bare har sett det lille utvalget andre har plukket ut.
Gammelt trenger ikke å se utdatert ut. Noen plakater fra 1900 virker flatere, skarpere og mer direkte enn de fleste masseproduserte, nøytrale trykk som selges i dag. De ble tegnet av folk som kjente trykkpressens begrensninger og gjorde dem til stil: tydelige fargeflater, sikker typografi, ikke en overflødig strek. Sett en slik plakat ved en moderne sofa mot en hvit vegg, og den ser ofte ut som det mest moderne i rommet.
Noe av det som holder bildene friske, er at ikke alle var ment som dekorasjon. En annonse skulle selge såpe. En vitenskapelig plansje skulle lære bort noe. Et kunsttrykk skulle utforske en form. De ulike formålene skapte en bredde ingen enkelt interiørtrend kan måle seg med: en plansje med sjødyr, en japansk teaterannonse, et kinoprogram fra Paris, et papirklipp av Matisse. Spennet er enormt fordi bildene opprinnelig skulle brukes til så mye forskjellig.

En kunstner, en dato og et opprinnelig formål gir et bilde noe en anonym retroeffekt aldri kan få: spor etter fortiden. Ta Julius Klinger, en plakatkunstner født i Wien som arbeidet i Berlin. Du kan finne ut hvem oppdragsgiverne hans var, når han arbeidet og hvilke plakater han laget for dem. De sporene gjør bildet mer interessant jo lenger du lever med det. Det er historie på veggen, ikke nostalgi uten fortid.
Forslag til plakater
- En butikkannonse fra 1950 av Paul Mitzkat i svart og beige, et bevis på at en plakat i to farger kan ha langt mer særpreg enn et nøytralt trykk.
- Den svart-hvite Tabu-plakaten Julius Klinger laget i 1919: et abstrakt mønster fra forrige århundre som fortsatt ser ut som noe som kunne kommet neste måned.
- Papirklippet av en hvit alge mot rødt og grønt som Matisse laget i 1947: papir, saks og farge, like radikalt som noe du finner på en galleriutstilling i dag.
- Plansjen med ribbemaneter som Ernst Haeckel laget i 1904 for Kunstformen der Natur. Den skulle lære bort naturhistorie, men på veggen leser vi den som ren design.
Et bilde med en fortid blir værende hos deg
Interiørtrender skifter med noen sesongers mellomrom. Et motiv du virkelig bryr deg om, gjør ikke det. Velger du et bilde fordi det har en forbindelse til noe du er glad i, blir det mer kjent for deg hver gang du ser det, ikke mindre. Det som gjør bildet tiltrekkende, er ikke lenger om rammen matcher den nye puten, men hva motivet handler om. Det er forskjellen på en bakgrunn og et bilde.
Tenk på en sportsplakat fra 1920-tallet, en fugleplansje fra en naturhistorisk bok fra 1800-tallet eller et tidsskriftomslag fra 1930-tallet. Hvert bilde har en sammenheng du kan utforske etter det første blikket: hvem som vant turneringene det året, hvordan fugleboken ble til, hva leserne av tidsskriftet lo av. Plakaten blir et vindu inn til noe virkelig, og mister ikke sin betydning når fargepaletten skifter.
Et bilde med et faktisk motiv gir alle som ser det, noe å kjenne igjen og spørre om: en idrett, en fugl, et tidsskrift, en by. Med en blek form er det lite annet å spørre om enn hvorvidt den matcher sofaen. En samtale om et motiv kan føre videre. En samtale om fargematching stopper ved veggen.

Om ti år vil trendene ha skiftet flere ganger. De eneste bildene du fortsatt vil være glad for å se, er de som har et motiv og en historie som fremdeles betyr noe for deg. Plakaten du valgte fordi den minnet deg om en film, en fugl, en by eller et spill, vil fortsatt gjøre det. Trykket du valgte fordi det hadde den rette gråbeige nyansen, vil du da ha byttet ut to ganger og glemt.
Forslag til plakater
- Til deg som liker tennis: Dunlop-reklamen Jean d'Ylen laget i 1929 for mesternes tennisball setter sporten på veggen.
- Plansjen med en rødflamingo som Audubon laget i 1827: en fugl fra Birds of America, både naturhistorie og et fargerikt bilde som varer.
- Til deg som er glad i The New Yorker: et omslag til magasinet fra 1930-tallet av Roger Duvoisin, illustratøren som senere ble kjent for barnebøkene sine.
Vi finner bildene og trykker dem for veggen din
MORYARTY ble grunnlagt i 2015. Vi finner plakatene våre i biblioteker, museer, privatsamlinger og på markeder, og nå har vi over 2000 i katalogen. Med et så stort utvalg kan du finne noe personlig på mange måter: begynn med et emne du er glad i, en by du kjenner eller en kunstner du stadig vender tilbake til. Da begynner veggen å se ut som din.
Vi trykker alle plakatene på verkstedet vårt i Barcelona, på 230 g/m² matt kunstpapir av museumskvalitet, med arkivbestandig blekk. Disse bildene ble laget for papir. Når vi trykker dem på slikt papir, forblir strekene skarpe og fargene slik kunstneren plasserte dem.
Rammer selges separat i aluminium, furu og tre med magnetfeste. De har bruddsikkert akrylglass som ikke knuser under transport. Bestiller du en plakat og en ramme sammen, rammer vi den inn uten ekstra kostnad og sender den ferdig innrammet, klar til å henges på veggen.

Vi produserer bestillinger innen 24 til 48 timer, og levering i Europa tar 2 til 4 dager, avhengig av hvor du bor. Du kan fylle en tom, hvit vegg med et bilde du selv har valgt, på kortere tid enn det tar å male rommet på nytt. Du kan besøke butikkene våre i Barcelona og Lisboa. Nettbutikken betjener resten av Europa på 13 språk.
Hvor begynner du? Velg en interesse. Et kart over gamle Paris, en botanisk plansje, fuglene i et mønster av William Morris eller et kart over solsystemet. Hvert av dem vil gi deg en vegg som er tydelig din. Bla gjennom vårt utvalg og se hvilket bilde du stadig vender tilbake til. Det er sannsynligvis det som hører hjemme over sofaen din.
Forslag til plakater
- Til deg som ønsker en hel vegg med farger og detaljer: Jordbærtyven, tekstilmønsteret William Morris laget i 1883, med fugler.
- Til deg som liker Paris eller kart: et kart over Paris og det unge metronettet, tegnet av Louis Wuhrer i 1912.
- Studiene av valmuer som Sophia Crownfield laget i 1900: tegning og dekorasjon på én gang, i rødt og grønt til deg som vil ha blomster på veggen.
Visste du dette?
- Litografi, teknikken bak plakatens store gjennombrudd, krevde én stein for hver farge. De jevne, tydelige fargeflatene i gammel reklame skyldtes delvis denne tekniske begrensningen.
- Plakatene til Alphonse Mucha var så populære på 1890-tallet at folk rev dem ned fra reklameveggene om natten for å beholde dem.
- Jules Chéret blir ofte kalt den moderne plakatens far. Fargelitografiene hans var med på å gjøre gatene i Paris til utendørs gallerier.
- Kunstformen der Natur av Ernst Haeckel inneholder hundre plansjer med organismer, fra maneter til radiolarier, tegnet med både vitenskapelig nøyaktighet og blikk for design.
- William Morris tegnet Jordbærtyven etter å ha sett troster stjele frukt fra kjøkkenhagen hans på Kelmscott Manor.
- Betegnelsen Art Nouveau oppsto i Paris på 1890-tallet, ved galleriet La Maison de l'Art Nouveau.
Spørsmål og svar
Hvor kan jeg kjøpe slike plakater i Europa? Nettbutikken vår har over 2000 plakater, og vi sender til hele Europa. Du kan også se deler av utvalget i Barcelona og Lisboa. Adressene finner du i butikkoversikten vår. Begynn gjerne med favorittene vi har valgt ut.
Hvilke størrelser finnes reproduksjoner av vintageplakater i? Du kan bestille dem i fire formater: A4, A3, A2 og A1. De større plakatene i A1 og A2 sendes i stive papprør. A4 og A3 sendes flatt med en stiv bakplate eller rullet i et rør.
Vil vintagekunst på veggen se gammeldags ut i et moderne rom? Ikke i en smal, svart aluminiumsramme. Den svarte rammen tar opp linjene i moderne møbler, mens den smale profilen lar bildet få oppmerksomheten. En vintageplakat i en slik ramme hører hjemme ved siden av en moderne sofa.
Hvordan velger jeg en vintageplakat til stua? Begynn med en interesse, ikke en farge. En by, en idrett, en film, en fugl, et kart, en plante. Finn motivet først, se deretter hvilket bilde som fanger deg, og velg det du stadig vender tilbake til.
Hvorfor ligner så mange nøytrale kunsttrykk på hverandre? Etter vårt syn tar de utgangspunkt i noen få maler fra sosiale medier: den beige buen, den bølgete streken, den bleke solen. Butikker kopierer det som allerede fungerer, og dermed blir trykkene fra ulike merker nesten ombyttbare. En vintageplakat springer ut av et virkelig motiv og et bestemt øyeblikk. Det gir den et særpreg en nøytral form ikke kan måle seg med.
Hva slags plakater gir et hjem særpreg? Prøv å blande epoker og motiver på én vegg: en botanisk studie fra 1800-tallet ved siden av en filmplakat fra 1970-tallet, et kart fra 1930-tallet som henger over en moderne stol. Sammensetningen blir personlig fordi ingen andre vil kombinere dem på akkurat samme måte. Begynn med et motiv du er glad i, blant kjente kunstnere eller kart, og bygg videre derfra.
Om forfatteren
MORYARTY er et europeisk selskap grunnlagt i 2015, med butikker i Spania og Portugal. Plakatene i katalogen vår er funnet i biblioteker, museer, privatsamlinger og på markeder, og hver eneste plakat trykkes på vårt eget verksted i Barcelona. Over 2000 plakater senere mener vi fortsatt at den beste veggen alltid har noe å fortelle.



