Jernbanen i Pyreneene Plakat

Om kunstneren

En fjellferie begynner allerede før avreise. På denne jernbaneplakaten fra 1950 fremstiller Roger Aujame Pyreneene som et fristende reisemål for Société Nationale des Chemins de Fer Français, som er oppført nederst på plakaten. SNCF hadde samlet store deler av det franske jernbanenettet i 1938 og ble en lett gjenkjennelig nasjonal avsender for etterkrigstidens turisme. Aujame retter ikke oppmerksomheten mot lokomotiver, men mot landskapet som venter passasjerene. Dette grepet kjennetegner hans bidrag til jernbanereklamen: reisen er underforstått, mens fjellnaturen blir selve grunnen til å dra. Som vintageplakat og kunsttrykk dokumenterer motivet hvordan SNCF markedsførte franske reisemål.

Kunstverket

Navnet Pyreneene fungerer både som reisemål og løfte. Fjellkjeden langs grensen mellom Frankrike og Spania hadde lenge tiltrukket seg besøkende som ønsket ferie i fjellet. Jernbanen i Pyreneene spiller på denne reiselysten ved å fremstille oppholdet som belønningen ved reisens slutt. I 1950 var Frankrike fortsatt preget av gjenoppbyggingen etter andre verdenskrig, og større mobilitet ga fritidsreisene en ny betydning. I stedet for å forklare ruter og rutetider ber vintageturismeplakaten betrakteren forestille seg ankomsten. Formålet var konkret jernbanereklame, men fortellingen bygger på kontrasten mellom byens hverdagsliv og ferien i fjellene.

Stil og særtrekk

Snødekte topper reiser seg under stripete blågrå skyer, mens mørkere fjellrygger leder blikket frem mot den skogkledde dalen. En lys fjellhytte ligger alene i en åpen, grønn eng. I forgrunnen hviler en rosakledd kvinne hånden mot en slank, gul trestamme, mens en hvit geit ser opp ved siden av henne. Krusninger i det svarte vannet og brede blader forankrer motivets nedre kant. Aujame fører blikket fra den store, skrå PYRÉNÉES-teksten gjennom lag av vegetasjon og videre opp mot den lyse fjelltoppen. Maleriske strøk gir denne stående plakaten et modernistisk, grafisk uttrykk fra midten av 1900-tallet, mens sterke grønne og gule toner antyder skarpt sollys.

I interiøret

Den stående plakaten kan henge over en lav skjenk i eik i en rolig stue, der ettermiddagslyset gjentar nyansene i den bleke fjellhimmelen. En smal, svart ramme henter opp den mørke forgrunnen uten å konkurrere med det kremfargede SNCF-feltet. På skjenken kan en enkel lampe i steingods speile hyttens varme gråtone. Den grønne dalen kan få følge av et mosefarget tekstil, mens veggen rundt fjelltoppene holdes åpen. Motivet passer særlig godt sammen med naturmaterialer og dempede farger, der de gule og grønne flatene får beholde sin visuelle tyngde.