Om kunstneren
En globus på en skolepult gir et godt innblikk i Joseph Forests fagfelt. Den franske kartografen og forleggeren som står bak dette himmelkartet, arbeidet i Paris og utga kart og globuser til undervisningsbruk. På den måten gjorde han geografisk kunnskap tilgjengelig i klasserommet og hverdagen. Den himmelske planisfæren av Joseph Forest bygger videre på den samme formidlingstradisjonen, men retter blikket bort fra jorden. Her blir himmelen noe man kan slå opp i og studere, ikke bare betrakte. Det vitenskapelige vintagetrykket fra 1945 forener nysgjerrighet og undervisning og inviterer til en grundigere utforskning enn det flyktige blikket mot stjernene.
Kunstverket
Hvordan kan en hel stjernehimmel gjøres tilgjengelig på papir? En himmelsk planisfære overfører himmelrommet til et kart som kan leses og utforskes. I stedet for land og landegrenser viser den stjerner og stjernebilder, slik at kjente navn kan knyttes til bestemte steder på himmelen. Dette himmelkartet fra 1945 forteller om en tid da astronomisk kunnskap ble tilegnet gjennom tålmodig sammenligning og oppslag. De franske betegnelsene plasserer verket tydelig i en franskspråklig undervisningstradisjon. I dag viser vintageplakaten hvordan et navngitt stjernebilde kan fungere som inngang til en større forståelse av nattehimmelen.
Stil og kjennetegn
To lysegrønne sirkler møtes nesten under den kompakte tittelen Planisphère Céleste. Flatene er tett besatt med små stjerner, fine bokstaver og spinkle linjer som binder stjernebildene sammen. Blikket beveger seg frem og tilbake mellom halvkulene og følger de tynne forbindelsene gjennom de mørke punktene. En varm beige bakgrunn gir den omfattende informasjonen luft. Nederst strekker et langt, rektangulært kartfelt seg over nesten hele bredden og gjentar grønntonen i et smalere bånd. På nært hold trer navnene frem i et levende felt av tegn. På avstand danner de to sirklene en tydelig, horisontal komposisjon. Presise svarte streker skiller hver stjerne klart fra den blågrønne flaten.
I interiøret
På et arbeidsrom i skumringen kan en lav lampe kaste varmt lys over et skrivebord i eik, mens himmelkartet henger like over, nær nok til å studeres fra stolen. Innrammet i en smal svart ramme vil kunsttrykket fremheve de mørke bokstavene, mens den dempede grønntonen danner en rolig kontrast til treverket. Litt bar vegg rundt rammen gjør de to halvkulene lesbare også på avstand. En godt brukt astronomibok på bordet kan understreke forbindelsen mellom motivet og kunnskapen det formidler. Den vitenskapelige veggkunsten glir dermed naturlig inn i rommets saklige og konsentrerte uttrykk.
