-
'Veldig fine plakater. Kvaliteten er fantastisk, og vi fikk dem kjapt!'
-
'En butikk du absolutt må besøke. Et kjempestort utvalg av plakater. Vi var der i over en time!'
-
'Perfekt sted å finne en gave. Prisene er veldig gode, og de kan ramme den inn og pakke den inn med en gang.'
Om kunstneren
De vridde kroppene i denne graveringen lar oss studere figurtegningene til Jacopo Palma the Younger på nært hold. I Venezia malte Palma religiøse scener og fikk oppdrag for Dogepalasset, der kroppsspråk formidlet fortellinger over langt større flater. Å tegne kroppen var grunnleggende for dette arbeidet, ikke bare en innledende øvelse. Han døde i 1628, så plansjen fra 1636 ble utgitt etter hans død. Dette kunsttrykket lar oss utforske interessen hans for menneskekroppen i et mindre format, utenfor de monumentale omgivelsene vi forbinder med maleriene hans i Venezia.
Kunstverket
Å lære å skape en troverdig figur begynte med eksempler som dem som er samlet i How to draw human bodies. Denne graveringen fra 1636 er plansje 17 i Rules for learning to draw human bodies og skulle brukes i undervisning, ikke fortelle en selvstendig historie. Puttier, barnefigurene vi kjenner fra antikkens og renessansens kunst, ga elevene et motiv å studere anatomi gjennom. Som vintagetrykk fra en tegnehåndbok dokumenterer arket en kunstneropplæring der studiet av etablerte forbilder sto sentralt. Den historiske interessen ligger i forbindelsen mellom observasjon og fri utforming.
Stil og særtrekk
Lyse kropper fyller arket, og runde mager trer frem fra tett skraverte skygger. Øverst leder hoder som vender opp ned og bøyde ben blikket gjennom overlappende figurer. Lenger nede står barn over en liggende kropp langs underkanten. Fine, graverte linjer følger kurvene i armer og ben, mens mørkere krysskravering skiller figurene fra hverandre. Den kremfargede bakgrunnen demper kontrasten mellom svart blekk og urørt papir. I denne klassiske figurstudien veksler blikket stadig mellom en enkelt bevegelse og virvaret av kropper rundt den. Øyet følger en hånd før det finner armen som hører til.
I innredningen
Over et smalt skrivebord i valnøtt på arbeidsrommet ville denne stående plakaten knytte veggen til en åpen skissebok på bordet. En smal, mørk ramme ville gjenta de graverte skyggene uten å konkurrere med figurene. Mot lys puss kunne du studere kunsttrykket fra skrivebordsstolen og fortsatt se de små bevegelsene. Her blir ikke innredningen et eget hensyn; plasseringen gjør kunstbetraktning til en del av arbeidsplassen. Vintageplakaten setter historisk tegnepraksis inn i hverdagens omgivelser, og bildet på veggen innbyr til pauser mellom sidene.