Om kunstneren
Joseph Husson bruker språket fra et kart til å gjøre følelser lesbare. Lite er sikkert dokumentert om ham, men denne plakaten fra 1840 viser en tegner med sans for vidd, sentimentalitet og den folkelige sjarmen i trykte kuriositeter. Motivet behandler kurtise som et landskap med navn, grenser og usikre veier, noe som gir vintageplakaten en leken viktoriansk brodd. Lest i dag som vintagetrykk og kunsttrykk hører den fortsatt hjemme i den fantasifulle siden av veggkunst og dekor fra 1800-tallet.
Kunstverket
Kart over en kvinnes hjerte 2 gjør romantikk til en liten teatralsk spøk. I stedet for å vise kjærlighet som abstrakt følelse, lar plakaten den bli et sted man kan gå inn i, følge og misforstå. Det må ha tiltalt et publikum som var vant til salongleker og trykte samtalestykker. Allerede tittelen åpner scenen, mens kartformen gjør private følelser offentlige og ordnede. Som vintagetrykk fanger det tidens smak for smarte bilder som både kunne pryde et rom og bære en fortelling.
Stil og særtrekk
Komposisjonen samler seg om et hjerteformet kart på en varm kremfarget bunn, der myke beige flater og blekblå vannløp bestemmer paletten. Tynne svarte konturer holder områdene atskilt, mens de fine håndskrevne navnene gir inntrykk av et ekte atlas gjort personlig. En smal pil skjærer diagonalt gjennom hjertet; det lyse skaftet og den fjærkledde enden gir bevegelse uten å forstyrre den rolige overflaten. Resultatet er lett, luftig og mildt underfundig, med en håndtegnet finish som gir kunsttrykket preg av en antikk kartplakat mer enn et formelt kartblad.
I interiøret
I en lesekrok kan denne vertikale plakaten gi innrammet veggkunst et stille humoristisk preg uten å dominere rommet. De dempede tonene fungerer særlig godt mot kalket puss eller værbitt tre, der det gamle kartuttrykket kan svare på andre vintagetrykk. Hengt der ett bilde får sette tonen, gir den hjerteformede geografien en intim undertone. Den rolige skalaen gjør den også enkel å kombinere med en smal svart ramme, slik at kjærlighetskartet blir stående som det visuelle midtpunktet.
