Losange Plakat

Om kunstneren

Henri Matisse fant nye måter å arbeide med farger på da sykdom gjorde det stadig vanskeligere å male ved staffeliet. I sine sene arbeider klippet han former ut av ark malt med gouache og satte dem sammen til komposisjoner. Slik kunne han fortsette å utforske farge og form til tross for sine fysiske begrensninger. I 1947 utkom også Jazz, en bok laget sammen med forleggeren Tériade, med papirklippene og de håndskrevne tekstene hans. Losange er datert samme år, men det er ikke fastslått noen forbindelse mellom verket og boken. Verket viser en kunstner som fortsatt undersøkte hvordan farger og former kunne virke sammen.

Verket

Losange har fått navn etter det franske ordet for rombe. Tittelen peker mot en geometrisk idé, ikke et sted eller en person. Verket er datert 1947, en tid da Matisse utforsket grensen mellom maleri og dekorasjon. Det skulle verken reklamere for en begivenhet eller fortelle en historie. I stedet inviterer det betrakteren til å se nærmere på forholdet mellom formene. Årstallet tidfester verket uten å knytte det til en bestemt anledning. For den som er opptatt av modernismen, er Losange et møte med abstraksjon som motiv i seg selv.

Stil og særtrekk

Blikket møter først den røde sirkelen i midten, før det følger de tykke svarte linjene opp til rombens spiss og ned igjen. Fire røde sirkler ligger utenfor kantene, to over og to under, mot en dempet hvit bakgrunn. Korte streker krysser rombens sider og bryter opp den sammenhengende konturen man kunne vente seg. Sirklene varierer litt i formen, slik at den tilsynelatende symmetrien aldri blir et helt regelmessig mønster. En liten signatur nede til høyre minner om kunstnerens nærvær ved bildekanten. Kontrasten, snarere enn detaljene, gir komposisjonen kraft.

I interiøret

I en lesekrok kan den stående plakaten henge over en lav stol i eik, slik at romben er synlig fra andre siden av rommet. En smal svart ramme tar opp den mørke konturen uten å tilføre en form som konkurrerer med den. Mot en varmhvit vegg trer de røde sirklene tydelig frem, også i mykt ettermiddagslys. Linjene gir øyet en vei å følge i en pause mellom sidene i en bok. De fem sirklene blir et bestemt innslag av farge i et ellers dempet interiør. Mønsteret trenger ikke å gjentas andre steder i rommet; geometrien kan få stå for seg selv.