Maison de la Pensée française Plakat

Om kunstneren

I 1950 hadde Henri Matisse gjort begrensning til en ny form for frihet. Etter sykdom ble det fysisk tyngre å male, og han tok i bruk saks, malt papir og store, forenklede former for å holde linjen levende. Denne plakaten for Maison de la Pensée française fører det sene formspråket inn i en offentlig kunngjøring i Paris, der kunstnerens navn blir en del av utstillingen selv. Trykket av Mourlot bringer kunsttrykket Matisse sitt moderne uttrykk inn i kulturplakatens verden og viser hvordan den nedskårne stilen fortsatt kunne virke umiddelbar i bybildet.

Kunstverket

Plakaten ble laget for å annonsere en utstilling i Paris i 1950 under navnet Maison de la Pensée française, og gjorde en midlertidig visning til en synlig kulturell hendelse. I stedet for å behandle plakaten som ren informasjon gir designet Matisse sin identitet en sentral plass og lar kunstnerens ry bære en del av budskapet. Mourlot sin rolle som trykker knytter verket til byens moderne plakattradisjon, der fine art-trykk betjente gallerier, institusjoner og offentligheten på samme tid. Sett i dag leses denne vintageplakaten fortsatt som en utstillingsinvitasjon forankret i et bestemt etterkrigsøyeblikk i Paris.

Stil og kjennetegn

Svarte kurver skjærer frem ansiktet, mens flate felt i blekgult og krem holder motivet i et smalt, vertikalt plakat format. Øynene er redusert til smale spalter, munnen til en mørk form, og merkene rundt virker klippet snarere enn tegnet, i slekt med Matisse sine sene papirarbeider. Under portrettet fyller tett blå typografi og prikker det nedre feltet med en håndlaget rytme som står i kontrast til det sparsomme ansiktet over. Resultatet er tydelig veggkunst med en minimalistisk tilstedeværelse, der varm farge og brå kontur skaper et levende vintagetrykk for nær betraktning.

I interiøret

Innrammet over en valnøttkonsoll i en rolig stue vil dette kunsttrykket trekke blikket mot veggen uten å overdøve møblene under. Den lyse bunnen og de mørke linjene passer til innredning med naturtre, myke tekstiler og en dempet palett, mens den blå typografien gir en kontrollert grafisk puls. Fordi komposisjonen lar det være rikelig med luft rundt ansiktet, kan den holde sammen et interiør som foretrekker ett sterkt bilde fremfor mange små elementer. I en slik sammenheng gir plakaten hverdagsrommet en klar følelse av parisisk modernisme.