Om kunstneren
Nice ble et sted Henri Matisse stadig vendte tilbake til etter sitt første besøk i 1917. Middelhavslyset trakk ham dit, og byens interiører ble et tilbakevendende motiv i maleriene hans. I 1947, samme år som Nice Travail et Joie ble til, nådde eksperimentene hans med papirklipp et større publikum gjennom boken Jazz. Denne plakaten springer ut av den langvarige interessen for livet inne i et rom. Nice er ikke fremstilt som en severdighet sett på avstand, men som et sted Matisse hadde betraktet innenfra gjennom flere tiår.
Verket
Nice Travail et Joie er en uvanlig invitasjon til å reise: til en by der arbeid og glede kan høre til på samme dag. Den franske tittelen stiller begrepene side om side uten å fortelle den besøkende hva som bør oppleves. Verket er fra 1947 og hører også til de første etterkrigsårene, da hverdagens gleder kunne få ny betydning. Matisse viser verken et monument eller en reiserute. I stedet nærmer han seg Nice gjennom tingene og rytmen i et vanlig rom. Som reisereklame får bildet byen til å virke mindre som et kort avbrekk og mer som et sted man kunne finne sin egen hverdag.
Stil og særtrekk
Grønne palmeblader fyller vinduet mot en lys blå bakgrunn og leder blikket mot den røde skodden ved siden av. Derfra faller blikket ned på runde frukter, spredt utover en dyprød bordplate, og en blå tallerken med enda mer frukt. En mønstret rød form møter den svarte veggen, under en liten oval med en enkel tegning i svart. Nederst slynger blå håndskrift seg over den kremfargede kanten. De raske strøkene i bladene står mot de myke svingene i tittelen, mens de brede fargeflatene minner om papirklippene til Matisse. Denne høydeformatplakaten gir vanlige gjenstander en særlig intensitet gjennom modernismens farger.
I interiøret
Over et lite frokostbord i eik kan plakaten knytte et kjøkken til forestillingen om en morgen ved Middelhavet. En enkel svart ramme tar opp den mørke veggen i bildet, mens en blå keramikkskål på bordet kan spille mot fruktfatet uten å gjenta motivet. Litt fri vegg rundt rammen gjør at den håndskrevne tittelen fortsatt kan leses fra døråpningen. Slik gir trykket et daglig måltid en forbindelse til et bestemt sted. Utsikten mot Nice er der, selv om vinduet hjemme vender ut mot en annen by.
