Om kunstneren
Før Middelhavet kom Genèvesjøen: Edmond Céria vokste opp i Évian, der vannet og de fjerne breddene tidlig formet blikket hans for landskap. Senere studerte han ved Académie Julian i Paris. Under et opphold i Italia i 1919 studerte han Cézanne inngående og utviklet interessen for landskaper bygget opp gjennom farger snarere enn nøyaktig gjengivelse. I Jernbanen på den franske rivieraen overførte Céria denne maleriske tilnærmingen til kommersiell jernbanereklame. Oppdraget knytter arbeidet hans som fransk landskapsmaler til vintageplakatens klare hensikt: å fremstille togreisen som inngangen til et avslappet liv ved kysten.
Kunstverket
Det er reisemålet, ikke toget, som bærer løftet i dette oppdraget fra 1951. Jernbanen på den franske rivieraen ble laget på oppdrag for Société Nationale des Chemins de fer Français, som er navngitt under motivet, for å fremme turismen langs kysten. For reisende i etterkrigstiden gjorde det nasjonale jernbanenettet den berømte middelhavskysten til et oppnåelig feriemål snarere enn en fjern fantasi. Céria fremstiller togreisen som terskelen til et langsommere liv ved sjøen og lar selve lokomotivet stå utenfor fortellingen. Som vintageplakat for reklame viser verket hvordan offentlig transport ga form til franske feriedrømmer i årene etter krigens begrensninger.
Stil og særtrekk
Blikket begynner under brede parasoller i oker og brunt før det beveger seg mellom tre høye palmer mot det turkise havet. Løse penselstrøk gir det stripete stoffet en tyngde som står i kontrast til den disige, blå himmelen. I den skyggefulle forgrunnen står buede kurvstoler rundt små, runde bord. Lenger borte markerer små figurer og båter den lyse stranden. En mørk fjellprofil avgrenser horisonten, men lar den åpne vannflaten dominere. Blå typografi forankrer motivet i den kremfargede nedre margen. Den vertikale plakaten beholder oppbygningen fra et malt kystlandskap, fra terrassens skygge til buktens vide linjer.
I interiøret
Dette kunsttrykket fra den franske rivieraen kommer særlig godt til sin rett over et valnøttbord i et lyst frokostrom. En flettet stol kan gjenta formspråket i kafémøblene ved stranden og føre terrassens rytme videre uten maritime klisjeer. Rolige omgivelser og god veggflate rundt den vertikale plakaten lar de høye palmene prege linjene i rommet. De okerfargede parasollene spiller fint mot lyst puss og varme toner, mens den brede, blå vannflaten åpner motivet mot horisonten. Vintagetrykket forteller om middelhavskystens reisehistorie gjennom et malerisk utsyn over stranden og bukten.
