Inndeling av frenologiens organer Plakat

Om kunstneren

Johann Gaspar Spurzheim knytter denne vitenskapelige plakaten direkte til frenologiens tidlige historie. Han var utdannet lege og samarbeidet med Franz Joseph Gall før han utviklet sin egen fremstilling av systemet. Gjennom offentlige forelesninger spredte han ideene sine fra Europa til Storbritannia og USA, der forestillingen om å lese menneskets karakter ut fra hodeskallen vakte stor interesse. Navnet hans på dokumentet fra 1834 viser både til en historisk person og en omstridt medisinsk teori, noe som gjør trykket relevant for historien om vitenskap.

Spurzheim døde i 1832, og plansjen bevarer derfor læren hans kort tid etter hans død. Den kan ha blitt utgitt eller videreført etter hans bortgang, da interessen for frenologi fortsatt var levende. I dag har den verdi som historisk kunsttrykk, ikke som en pålitelig beskrivelse av sinnet.

Kunstverket

Inndelingen av frenologiens organer ble utformet som en oversikt over Spurzheims teorier. Hensikten var å knytte antatte mentale egenskaper til bestemte områder av hodet og gi leseren et system for å tolke karakter gjennom ytre undersøkelser. Diagrammet stammer fra en tid da trykte illustrasjoner førte medisinske ideer ut av fagbøker og forelesningssaler. En slik plansje gjorde teorien lett å studere, forklare og huske, samtidig som den ga inntrykk av presisjon gjennom inndelinger, tall og forklarende tekst.

Moderne nevrovitenskap avviser frenologiens grunnleggende påstander. Plakaten dokumenterer dermed hvordan en teori uten vitenskapelig grunnlag kunne presenteres som ordnet kunnskap, og viser hvordan grensen mellom medisinsk forskning og folkelig tro har endret seg. Den forteller også noe om 1800-tallets tillit til diagrammer og klassifiseringer. Når komplekse spørsmål om personlighet ble plassert på en tegnet hodeskalle, fikk abstrakte ideer en form som virket konkret og etterprøvbar.

Stil og kjennetegn

Mot en tett, svart flate vises en stor profil vendt mot høyre. Det lyse beige og grå hodet fyller det meste av den stående plakaten, mens buede inndelinger danner et kart over hodeskallen. Håndskrevne betegnelser følger feltene, og små tall oppfordrer til nærmere gransking. Den stramme oppbygningen minner om en plansje fra et eldre anatomisk eller medisinhistorisk verk.

Ansiktet er mykt modellert, med rolig uttrykk og tydelig øre, nese, lepper og hake. En smal, lys kant rammer inn motivet, mens kompakt tekst under profilen oppgir tittel og tilknytning. På avstand virker den mørke bakgrunnen markant; på nært hold trer de fine linjene og den dempede paletten frem. Spenningen mellom den nøkterne utformingen og teoriens spekulative innhold er en viktig del av verkets historiske interesse.

I interiøret

I et bokfylt arbeidsrom kan kunsttrykket henge over et skrivebord i valnøtt, der høydeformatet følger bokhyllenes vertikale linjer. En smal, svart ramme understreker bakgrunnen og lar den lyse profilen stå klart mot treverket. Plasseringen gjør det mulig å studere både den grafiske strukturen og de mange små opplysningene i motivet.

Paletten i beige, grått og svart holder oppmerksomheten på motivet. Ved skrivebordet blir vintageplakaten et historisk holdepunkt, mens temaet skaper en tankevekkende kontrast mellom eldre medisinsk overbevisning og dagens kunnskap. Den passer særlig godt sammen med bøker, kart og andre trykk med forbindelse til vitenskap, idéhistorie eller tidlig grafisk formidling.