Grand prix de Pau Plakat

Om kunstneren

Fart var mer enn et motiv for Georges Hamel, kjent under signaturen Géo Ham. Han deltok i 24-timersløpet på Le Mans i 1934 og tok erfaringene fra racerbanen med seg inn i illustrasjonsarbeidet. Bildene hans sto på trykk i det franske magasinet Illustration, og han fikk også en rekke oppdrag innen luftfart. I denne vintageplakaten fra 1950 kom han særlig tett på sporten: Grand Prix-løpet i Pau gikk gjennom bygatene, ikke på en spesialbygd bane. Hamel gjør nærheten til bilene og publikum til et hovedgrep i bildet. Betrakteren står tett på løypen og får følelsen av å være til stede idet bilene farer forbi. Det korte perspektivet og de skarpe diagonalene viser illustratørens blikk for et avgjørende øyeblikk.

Om kunstverket

Pau er mer enn et stedsnavn her; byen er en del av opplevelsen plakaten formidler. Løpet samlet publikum ved foten av Pyreneene, der vanlige gater midlertidig ble forvandlet til konkurransearena. Denne reklameplakaten ble laget for løpet i 1950 og presenterte både farten og reisemålet for et etterkrigspublikum som lengtet etter store begivenheter. Samme år ble verdensmesterskapet i Formel 1 arrangert for første gang, men Pau var ikke et av løpene i mesterskapet. Plakaten dokumenterer dermed et byløp med en tydelig egenart, som vakte oppmerksomhet uavhengig av verdensmesterskapet.

Stil og særtrekk

Den røde racerbilen skyter frem fra bildets nedre halvdel. Forhjulene ser nesten ut til å fortsette ut av rammen. Kremfargede reflekser løper over det avrundede panseret, mens løse, svarte strøk under hjulene antyder vibrasjon og fart. Bak den røde bilen skjærer en lyseblå konkurrent over veien, og en mindre grønn bil kommer inn fra venstre. Blikket trekkes videre forbi palmene i den gresskledde skråningen, mot en kremfarget bygning og fjellene i det fjerne. Under løpsmotivet står smale, brune bokstaver mot en varm beige flate. I stort plakatformat får den dominerende bilen en nesten fysisk tilstedeværelse.

I interiøret

Et arbeidsrom med valnøttpanel gir kunsttrykket en rolig bakgrunn over skrivebordet. Sent ettermiddagslys fremhever den varme beigetonen, mens en smal, svart ramme gjentar de mørke strøkene rundt dekkene. Den røde bilen kan stå som rommets tydeligste fargeinnslag, omgitt av mer dempede nyanser. Fra stolen trer de mindre bilene og detaljene i åssiden frem; fra døråpningen er det den store Pau-skriften som først fanger blikket. Slik beholder motivet forbindelsen til et bestemt løp og sted, uten at arbeidsrommet får preg av en motorsportutstilling.