Om kunstneren
Émile Lévy ga den parisiske plakatkulturen en akademisk tyngde. Han var utdannet innen historiemaleri og ble belønnet med Prix de Rome, og arbeidet med disiplinen til en salongmaler, også når motivet hørte til gatens underholdning. Denne bakgrunnen gir Skating de la Rue Blanche sin særlige kraft: verket behandler en kommersiell vertikal plakat med verdigheten til et formelt portrett, og gjør en flyktig urban attraksjon til et motiv som fungerer som kunsttrykk.
Kunstverket
Skating de la Rue Blanche fanger appetitten på spektakel i Paris mot slutten av 1800-tallet. Plakaten reklamerer for et skøytelokale, men fremstiller også den tatoverte artisten som en offentlig kuriositet, en skikkelse som skulle lokke forbipasserende inn i en moderne verden av fritid og forestilling. Lévy samler underholdning, nyhet og iscenesettelse i ett bilde, slik at reklameplakaten blir både en annonse og et dokument fra Belle Époques natteliv. Det er en vintageplakat som bevarer byens sans for det uvanlige.
Stil og særtrekk
En lys bakgrunn løfter frem det intense røde draperiet, som legger seg bak figuren som et teaterteppe. Kraftig svart typografi kroner øvre del av komposisjonen, mens sideteksten bøyer seg rundt kroppen og holder blikket i bevegelse. Den tatoverte huden er dekket av tett mønster over overkropp og lemmer, og den stripete underbuksen, skøytene og de løftede armene skjerper følelsen av positur. Resultatet er en vertikal plakat med tydelig kontur, klar kontrast og den litt rå tilstedeværelsen fra parisisk trykkunst på slutten av 1800-tallet.
I interiøret
I en gang gir dette kunsttrykket en smal vegg rytmen fra vintage Paris og et markant visuelt holdepunkt. Den røde aksenten fungerer godt mot kalket puss, lyse malte flater eller eldet treverk, der både figuren og bokstavene leses tydelig uten å fylle rommet for mye. Som veggkunst tilfører motivet et stykke teaterhistorie og tidlig reklamekultur, med stemningen forankret i original plakatkunst.
