Gult marmorpapir Plakat

Om kunstneren

Papiret var ikke bare et underlag for Margarete Rumpf, men selve kjernen i håndverket hennes. Den tyske kunstneren og bokbinderen arbeidet med papir som var ment å bli sett og berørt på nært hold. I Gult marmorpapir, datert 1909, kommer denne sansen for overflate tydelig frem. I formatet til en vertikal plakat trer selv de minste sporene etter arbeidsprosessen frem. Bokbinderkunsten er nøkkelen til å forstå dette kunsttrykket av Margarete Rumpf. Dekorerte ark formet det første møtet med en bok, allerede før leseren kom til første ord. Her er papiret selve motivet, ikke bare underlaget for et annet bilde.

Kunstverket

Se for deg motivet som dekorert papir i en påkostet bok. Marmorpapir har lenge vært brukt som forsats og omslag, og ga selv nøkterne bind et individuelt preg. Gult marmorpapir får sitt særpreg fra møtet mellom bruksobjekt og dekorativ kunst, selv om tittelen ikke viser til noe bestemt bokbind eller oppdrag. Mønsteret fra 1909 skaper en direkte forbindelse til bokkunsten tidlig på 1900-tallet. Som vintageplakat løfter det frem en overflate som vanligvis betraktes på nært hold, og lar oss dvele ved papiret i stedet for å bla forbi det.

Stil og kjennetegn

Det gule fargefeltet møter blikket først og brer seg over flaten som lys sent på ettermiddagen. Blågrå partier leder deretter øyet mot midten og det nedre høyre hjørnet, der fargen samler seg i tette felt før den løses opp i små prikker. Kremhvite årer åpner smale spor gjennom okerfargen, mens olivengrønne strømmer sveiper diagonalt langs nederkanten. Ingen tydelig gjenstand tar form. Blikket følger i stedet hver marmorerte virvel til den glir over i den neste. Det abstrakte mønsteret kan minne om et maleri, men beholder de flytende sporene etter papirmarmoreringen. På avstand fremstår trykket som et bredt gult fargefelt. På nært hold avslører små bobler og fjærlette overganger bevegelsen i overflaten.

I interiøret

Over et lavt eikeskap i et leserom kan den vertikale plakaten spille sammen med ettermiddagslyset, en lenestol og en åpen bok. En smal, mørk ramme kan hente opp de blågrå partiene og la gulfargen dominere uten konkurrerende aksenter. God plass rundt kunsttrykket gjør de minste merkene synlige på nært hold, mens de store bevegelsene i mønsteret fortsatt kan leses fra stolen. I et minimalistisk interiør blir fargens bevegelse og spillet i overflaten særlig tydelig. Den lysende flaten fører tankene tilbake til boksiden og håndverket den stammer fra.