Om kunstneren
Dyrehagen i Berlin ga Ludwig Stutz et uvanlig publikum for konsertreklame: besøkende som kom like mye for dyrene som for musikken. Stutz var kjent for sine bidrag til det tyske satirebladet Fliegende Blätter og løste oppdraget fra 1910 med en illustratørs blikk. Hollerbaum & Schmidt trykte annonsen i Berlin, med et lokalt forlystelsessted som budskapets midtpunkt. Motivet bevarer forbindelsen mellom zoologisk nysgjerrighet og en ettermiddagskonsert. I stedet for musikere lot Stutz fuglene trekke publikum, slik at denne reklameplakaten fra Belle Époque fikk et motiv nært knyttet til stedet.
Verket
En ettermiddag i Zoologischer Garten kunne romme både en militærkonsert og et besøk hos dyrene. Plakaten lover en stor militærkonsert klokken fire samme ettermiddag og gjør dermed musikken til en del av dyrehagebesøket. Inngangen koster 50 pfennig, mens barn under ti år betaler halv pris. De praktiske opplysningene forteller om menneskene plakaten henvendte seg til: Foreldre kunne regne ut kostnaden og planlegge besøket rundt konserten. Plakaten fra 1910 dokumenterer en hverdagslig invitasjon til offentlig underholdning. Den bevarer vilkårene for et arrangement, snarere enn å minnes en stor historisk begivenhet.
Stil og særtrekk
Arapapegøyen bøyer seg over grenen til det krumme nebbet nesten berører dyrehagens navn. Blå vingefjær dekker et oransje bryst, og lyse klør griper rundt grenen. Over den brer en svart kakadue vingen utover det mørke øvre feltet; røde ansiktstegninger bryter opp fjærdrakten. En flekkete beige bakgrunn omgir fuglene og bærer den kraftige skriften nedenfor. Det store tallet 50 leder blikket fra dyrehagens navn mot billettopplysningene. På denne plakaten i høydeformat fyller fuglene den øvre halvdelen, mens tettpakket konsertinformasjon opptar plassen under grenen.
I innredningen
Se for deg dette vintagetrykket over et plateskap i valnøtt i et lytterom, nær nok lenestolen til at konsertopplysningene fortsatt er leselige. En smal svart ramme ville ta opp de mørke tonene i fjærdrakten uten å konkurrere med skriften. La det beige papiret styre fargene rundt, og hold veggen rolig slik at arapapegøyen står for den sterkeste fargen. Konsertannonsen på veggen får en direkte forbindelse til platene i skapet under. Denne sammenhengen mellom å lytte og å se kan danne utgangspunktet for innredningen, uten at bildet trenger å inngå i en større bildevegg.
