Om kunstneren
August Gerasch gjør robiniaen gjenkjennelig uten å nøye seg med ett enkelt blad. I studien fra 1889 viser han treet som en helhet, samtidig som de mindre delene får den oppmerksomheten som trengs for botanisk artsbestemmelse. Gerasch var en østerriksk maler og litograf. Han arbeidet i en tid da illustrerte naturhistoriske verk hjalp leserne med å sammenligne arter på trykk. Her er treet mer enn et motiv fra naturen: prøvene rundt det innbyr til nærmere gransking. Trykket forener et portrett av treet med 1800-tallets tålmodige botaniske blikk.
Verket
Robiniaen hadde reist langt før denne botaniske plansjen kom ut i 1889. Arten, Robinia pseudoacacia, hører hjemme i det østlige Nord-Amerika, men ble dyrket og etablert i Europa. Den var verdsatt både for sitt holdbare trevirke og som prydtre. Det engelske navnet kan være misvisende: robinia er ikke en ekte akasie, men tilhører erteblomstfamilien. Derfor gjør plansjen mer enn å vise et tre i blomst. Den navngitte arten skal kunne kjennes igjen. I dag minner trykket også om hvordan botanikken på 1800-tallet hjalp folk med å identifisere trær de kunne møte utenfor boksidene.
Stil og særtrekk
Kronen strekker seg nesten fra kant til kant. Det tette, grønne løvverket åpner seg enkelte steder og lar de buktende greinene komme til syne. Under kronen leder en stamme med dype furer blikket ned mot en liten jordflekk. Rundt prøvene nederst gir det kremfargede papiret hver detalj god plass. Fra venstre kommer en blomstrende kvist med ovale småblad og hengende, hvite blomster. Til høyre henger en buet, brun frøbelg over to tydelig avgrensede prøver. Det stående plakatformatet lar treet fylle det meste av arket, mens den fine skriften nederst trekker oppmerksomheten tilbake til detaljene.
I interiøret
Over et smalt skrivebord i eik, på et rolig arbeidsrom, kan trykket henge nær nok til at prøvene kan studeres fra stolen. En smal, mørk ramme gjentar linjene i stammen, mens det kremfargede papiret står mykt mot en lys pusset vegg. La veggen rundt være bar, slik at den blomstrende kvisten får plass under den brede kronen. Her er bildet mer enn et tre sett på avstand: De små detaljene gir deg noe å vende tilbake til mellom sidene i en bok.
