Om kunstneren
August Gerasch fremstiller sommerlinden som en art som skal undersøkes, ikke bare som et tre man beundrer på avstand. Denne botaniske illustrasjonen er tilskrevet Gerasch og datert 1889. Den stammer fra en tid da trykte plantestudier kunne hjelpe lesere med å kjenne igjen ulike arter. I stedet for å vise et bestemt sted lar han treet være motivet i seg selv. Gerasch setter en fullvoksen lind sammen med detaljene man ville sett etter på nært hold. Dermed har dette botaniske trykket fra 1800-tallet en annen hensikt enn å være landskapsdekor.
Verket
Hvordan kjenner man igjen en sommerlind når den ikke blomstrer? Gerasch gir leseren mer enn et navn og viser planten i flere målestokker. Sommerlind betegner vanligvis Tilia platyphyllos, en storbladet lind som er velkjent fra europeiske parker og alléer. Plansjen fra 1889 følger naturhistoriske illustrasjoners pedagogiske oppbygning: Hele treet gir sammenheng til de mindre kjennetegnene som gjør det mulig å identifisere arten. Når bildet i dag henger som en vintageplakat, lever spørsmålet om gjenkjennelse videre, selv langt fra et sted der man kunne undersøkt treet i naturen.
Stil og særtrekk
En tett trekrone fyller det meste av øvre del av arket. Mellom de små grønne bladene skimtes mørkere grener. Stammen strekker seg ned til en antydning av bakken, før blikket trekkes mot den blomstrende kvisten nederst til høyre. Lyse blomster sitter over blader med tydelige nerver. På motsatt side står en enkel studie av en kvist, like ved to okerfargede diagrammer. Den kremfargede bakgrunnen gir hver detalj plass og gjør vekslingen mellom målestokkene lett å følge. Som kunsttrykk bevarer Sommerlind de fine strekene i en botanisk tegning, fremfor å støtte seg på de store flatene man ofte forbinder med grafiske plakater.
I interiøret
På et arbeidsrom kan den stående plakaten henge over et smalt skrivebord i eik, mot en pusset vegg i en varm tone. En smal, mørk ramme tar opp brunfargen i stammen uten å ta oppmerksomheten fra bladstudiene. Fra skrivebordsstolen ser man treet som en helhet; går man nærmere, trer de små planteprøvene frem. Denne forskjellen mellom avstand og nærhet gjør motivet særlig interessant i et rom der man leser. Linden er noe å vende blikket tilbake til mellom sidene, mens den nøkterne rammen lar skrivebordet beholde sin plass i rommet.
